UKA i Ås på 2020-tallet:

Pandemi, revitalisering, og legendariske tilstander

I 2020 ble UKA i Ås arrangert for 50. gang. En uke før miniUKA 2020 brøt et visst virus ut, og det meste ble avlyst eller utsatt. Markering av 50 ganger rundt jordet ispedd covid-19 krevde videre at alt ble sikret med plan B, C og D. Men håpet levde. UKE- revyen “I full vigør” ga «livet litt kulør» med «skuespill og sang i full vigør» gjennom hele oktober. Dette var den 50. UKErevyen på Ås. Den ble spilt på scenen som fylte samme runde år samtidig, Auditorium Maximum. Festivalen hadde konserter for sittende publikum med blant annet Dagny og Sløtface, muliggjort av en tredeling av Samfunnets festlokaler på max 200 personer i hver del.  Slik sett ble det meste mer eksklusivt, men målet helliger middelet. UKElåta «Alle tiders», som også var slagordet til selve UKA i Ås, ble spilt gjennom hele måneden. Umåtelige mengder kreativitet, tålmodighet, og et felles ønske om å skape lys i pandemi-mørket kan oppsummere en UKA 2020.

2022 var et etterlengtet UKEår. Endelig kunne UKE-organisasjonen kjøre i gang igjen uten smittevernets begrensninger, ikledd det passende slagordet «Oransje revansj». På våren ble den satiriske miniUKErevyen «I ate so much Rice now I am MET» vist. Daværende rektor Curt Calvin Rice fikk gjennomgå, og småsamfunn versus storsamfunn ble en morsom tråd i showet. Duoen Hagle samarbeidet med UKA i Ås om låta «Felleskjøpet-dress», samt musikkvideoen «Bøgda» feat. Staysmann. Dette skapte både forventninger og et underliggende tema for UKA 2022.

To år med nedstenging hadde imidlertid satt spor. Mange studenter og frivillige hadde aldri opplevd miniUKA eller UKA slik de pleier å være uten smittevern-krav. Denne interessante, men noe utfordrende overlappen, ga både hodebry og gledelige overraskelser.  Tradisjonene ble likevel videreført med glans, som for eksempel i «Ta sjansen» i Skogsdammen. UKErevyen «Flipp flopp tommel opp» tematiserte sommerferie og bekymringsløse dager, som et avbrekk fra høstmørket. Astrid S, Soppgirobygget og Myra sto på den samme, store scenen i løpet av oktober. Det ble også avholdt Mental Helseuke med søkelys på å løfte blikket, og å våge å spørre de rundt seg hvordan det går. På flere måter var det utrolig fint at UKA i Ås endelig var slik det pleier å være.

UKA 2024, selve 100års-markeringen for UKA i Ås, er enden på denne visa om festivalen gjennom tidene. Men dette er jo starten på eventyret! Nå skal ny historie om UKA i Ås skrives, dokumenteres, og refereres til, i forhåpentligvis 100 år fremover. Det er fantastisk stas at UKA har bestått gjennom et helt århundre. Det er med blanding av ærefrykt og entusiasme at vi som studenter, frivillige, og deltakere i festivalen, får være de som bærer UKA 2024 frem. Det er rett og slett legendarisk.