UKA i Ås på 1950-tallet: 

Tradisjon og innovasjon

1950-tallet markerte et nytt kapittel for UKA i Ås. Tradisjoner ble videreført, samtidig som festivalen utviklet seg med innovative grep. Etter krigens utfordringer var det fortsatt preg av gjenoppbygging, men også et voksende engasjement blant studentene. Dette tiåret skulle vise seg å være fylt med både suksesser og utfordringer, og UKA i Ås befestet sin rolle ytterligere som en sentral kulturell arena.

I 1950 ble revyen "Ku vadis" satt opp, men til tross for høye ambisjoner ble det ikke den suksessen man hadde håpet på. Premieren av revyen fikk gjennomgående dårlig kritikk, og studentene endte derfor opp med å endre deler av revyen. Noe som fikk spesielt positiv oppmerksomhet, var nok en gang den musikalske delen, som ble orkestrert av Hansten, og Amdahl som dannet den musikalske rammen. Visen “Sen natt i Bodegan” satt godt på hjernen etter denne UKEn. 

UKA i Ås 1952 ble en mal for mange fremtidige UKEr etter dette. Denne UKEn trakk flere tusen mennesker til Samfunnet! Billetter ble borte på noen timer, og omsetningen var svært god. Ting som litt skjevt ut, som ikke er rart når en arrangerer noe så stort, men alt i alt var det en vellykket gjennomføring. Bodegaen skulle restaureres og bygget skulle pusses opp utvendig.

Årets UKErevy "Dromedar", tok nok en gang opp samfunnsengasjerende og politiske temaer, men fikk også litt blandet mottagelse. Likevel, hadde de all grunn til å være fornøyde med den enorme innsatsen de hadde lagt inn i oppsetningen. Samme år ble også "Gamlekaras dag" introdusert. Denne begivenheten ble raskt et høydepunkt i festivalen, hvor tidligere og daværende studenter kom sammen for å feire fellesskapet - feiringen nå kjent som G-helg.

I 1954, ble festivalen fylt med arrangementer! Studentene skrev også gode rapporter innenfor hver komité, for å fremdeles videreføre informasjonen til neste UKEår. Skoleungdommens dag, senere kjent som S-helg, ble introdusert og fungerte som en plattform for studenter fra høgskoler og universitetet i Oslo, samt fagskoler og øverste klasse på gymnaset. Dette året var revytittelen "Kurr-i-Ås", og til tross for problemer underveis i prosessen, var de godt rustet med melodier til oppsetningen, da de hadde fått ta i bruk en båndopptaker.

I 1956 blomstret revysuksessen til festivalen. Revyen "Rustica", denne gangen hundre prosent selvskrevet, fikk fantastiske omtaler i avisene, og det ble ment at oppsetningen fortjente “20 fulle hus”. Festivalen dette året var i stor grad basert på erfaringene og malene fra tidligere festivaler, og en struktur begynte å forme seg. Dette UKEåret begynte man å forstå seg på arbeidsmengden, og et ønske om å ta bedre vare på funksjonærene ble reist. 

I 1958 ble innførte UKA i Ås en ny tradisjon med utdelingen av UKEmedaljene for å anerkjenne innsatsen fra funksjonærene og komitéledere. Dette var et viktig steg mot å bygge en kultur preget av generøsitet og fellesskap, og understreket verdien av frivillig arbeid for festivalens suksess. Medaljene symboliserer fremdeles til den dag i dag, UKA i Ås sin takknemlighet for de mange som har bidratt, og bidrar, til festivalens realisering. Dette var også året hvor Samfunnet fikk skjenkebevilling til å severe både øl og vin!