UKA i Ås på 1940-tallet: 

Gjenoppbygging og høytidelig omstilling

Etter den andre verdenskrig var Norge preget av både gjenoppbygging og et sterkt behov for å omfavne livsgleden. I 1946, etter seks år uten hverken revy eller fest, ble det debattert om festivalen i det hele tatt skulle gjennomføres, og det ble heller ikke arrangert noen UKA i Ås denne våren. Samfunnet hadde stått uten studenter siden 1942, da tyskerne brukte store deler av bygningen helt til krigens slutt. En stor restaurering måtte til, og de trengte derfor penger. 

Høsten 1946 jobbet studentene hardt for å organisere en storslagen UKA i Ås. I motsetning til tidligere, ble det innført en antallsbegrensing og et totalforbud mot medbrakt alkohol – dette for at arrangementet skulle være av høyere moralsk nivå enn tidligere. Noe som satte et mer høytidelig preg på det hele, var da Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha kom for å overvære revypremieren. Årets revy, "Stud-i-Ås-us," var “uten mål og mening”, og fikk litt blandet kritikk. Det ble likevel en stor suksess og fanget både humor og samfunnsrelevante temaer fra tiden.

Etter litt “om og men” ble det i 1948 arrangert en ny UKA i Ås, med gode forberedelser i forkant. Bodegaen ble restaurert og det ble større fokus på gjenbruk av dekorasjoner og tradisjoner, slik at festivalen ikke måtte bygges fra bunn og opp år etter år. Revyen "Vivat Moecademia," videreførte tradisjonen med å blande humor, satire og samfunnskritikk. Det kvinnelige innslaget var sterkere enn noen gang før, og kvinnene begynte å fylle Studentsamfunnet. Dette til tross for manglende invitasjon til Urpremieren. 

Revyen dette året ble en markering av overgangen fra den gamle revyformen til den nye; en mer kostbar og profesjonell gjennomføring. Den stod sterkt, til tross for litt kritikk, og NRK radio kringkastet opptak over hele landet!

UKA i Ås på 1940-tallet ble et symbol på gjenoppbygging og fornyelse. Gjennom utfordringer og tilpasning strålte studentenes ambisjon til å videreføre tradisjonene, samtidig som de tok steget mot en mer moderne og profesjonell festival, fremdeles kun basert på dugnadsånd.  Med økt fokus på gjenbruk og større innslag av både kvinner, og landets kongelige, forsterket UKA i Ås sin rolle som en viktig kulturell begivenhet i etterkrigstidens Norge!