Et forsøk på å bli verdensmester

Journalist: Ingvild Pedersen

Fotograf: Vegard Høgi Olsen

Dagens verdensrekord i 100 meter hoppeball er 30,2 sekunder for menn og 38,22 sekunder for damer. Jeg har satt meg et mål om å slå denne. Her får du høre hvordan det gikk.

For omtrent en måned siden da jeg så gjennom programmet for UKA for første gang, ble jeg umiddelbart interessert i verdensrekordforsøket. Hoppeball er ikke noe jeg har prøvd meg på siden barneskolen, men jeg tenkte at det kan umulig være spesielt vanskelig. Det skulle senere vise seg at jeg tok grådig feil, men mer om det senere.

Jeg bestemmer meg for å sette opp et treningsprogram for å komme i form. Det eneste problemet er at jeg ikke eier en hoppeball, og det gjør heller ingen jeg kjenner. Jeg vurderer å gå til anskaffelse av en, men slikt koster penger, og penger er ikke noe en student har mye av (i alle fall ikke under UKA). I tillegg måtte jeg hatt et stort område å øve på, noe som igjen ville betydd mange vitner, og jeg er ikke helt klar for å bli kjent som hun som hopper rundt på hoppeball på Pentagon eller Eika. Dermed blir den ideen forkastet, og jeg lager meg heller et treningsprogram som fokuserer på spenst, mage og kondisjon.

Jeg skal ikke kjede dere for mye med øvelsene, men her får dere et par bilder fra noen utvalgte øvelser:

  1. Spensthopp – bedre spenst vil gi meg større tilbakelagt strekning per hopp

  2. Situps og pushups for bedre magemuskler

  3.  Kondisjonstrening, her illustrert ved et løpebilde

Planen var som sagt å trene dette, samt en god del annet, jevnt og relativt ofte i omtrent en måned fram til forsøket. Men

latskap og festing skole og andre forpliktelser kom i veien, og jeg endte kun opp med to gjennomførte økter. Jeg innser ettersom tiden går at det å slå verdensrekorden kan jeg se langt etter. Mitt nye mål blir derfor sakte men sikkert å ikke komme sist.

Dagen for forsøket møter jeg opp litt før tolv på Storebrand, klar for å gjøre en ordentlig innsats. Det er overraskende mange som har kommet og er klare for å gjøre et forsøk på å slå verdensrekorden. Også et par barnefamilier har møtt opp for anledningen, og de gjør det minst like bra som studentene.

 Foto: Vegard

Foto: Vegard

Startskuddet går, og allerede etter de 10 første meterne skjønner jeg at dette ikke kommer til å gå så bra. Motstanderen min hopper av gårde en god del raskere enn meg, og jeg klarer ikke å mestre teknikken for å komme meg langt fremover for hvert hopp. Det hjelper heller ikke at jeg er temmelig sliten fra dagen før. Jeg fullfører med en tid på omtrent det dobbelte av dagens verdensrekord, og kan dessverre si at jeg var den som brukte lengst tid denne dagen. Man kan trygt si at planen min om å trene seg opp og bli best gikk i vasken. Samtidig er jeg fornøyd med at jeg klarte å fullføre, det er tross alt ikke så veldig mange her i verden som kan si at de har gjennomført 100m hoppeball.

 Foto: Vegard

Foto: Vegard

På tross av mine dårlige prestasjoner, var det veldig gøy å være med på et arrangement som dette, og å se resten av deltakerne sine forsøk på å bli verdensmester. Stemningen var bra, og det ble absolutt mange gode tider, men verdensrekorden står fortsatt ubeseiret. Kanskje vi skal prøve på nytt neste UKA?

 

UKA avsluttast med ein klassikar på lerretet 

All moro må ein gong ta slutt. Søndag 28.oktober kunne alle slitne funkisar slenge seg i ein sofa, puste ut og nyte UKA i Ås 2018 sitt siste arrangement som tok oss tilbake til femtitalet - Grease vart vist i Halvors Hybel. 

 Foto: Markus

Foto: Markus

Feel good-film 

Aktivitetsgruppa under UKA gjorde eit godt filmval då dei runda av UKA i Ås 2018. Det er få filmar som har den same «feel good»-faktoren som Grease har. Sjølv om den ikkje vart spelt for fullsett sal, hadde den ein god effekt på den koselege gjengen til stades, som stadig let seg bevege av dei udødelege rytmane frå musikalen som framleis er ein favoritt etter 40 år.  

Eg pratar med to av jentene i aktivitetsgruppa under UKA, som har vore med og arrangert kinokvelden. Dei fortel kvifor arrangementet, som på programmet heiter «Drive-in kino», tok stad inne, i Halvors Hybel. «Det var alt for kaldt ute til at folk kunne sitte i bilane sine, når ein må rulle ned vindauga for å høyre lyden.» Heldigvis let ikkje aktivitetsjentene seg hindre av vintervêret, og stelte i stand ei koseleg sofagruppe til medstudentane sine der ein kunne kjøpe snacks eller ein kopp kakao om ein framleis ikkje hadde fått varmen i seg.  

 Foto: Markus

Foto: Markus

Aktivitetar frå A til Å 

Det er rart å tenke på at månaden vi har gledd oss til i to år, no er over. Aktivitetsjentene har som hundrevis av andre frivillige studentar stått på for at UKA i Ås 2018 skulle bli vår lengste og beste augneblink. Aktivitetsgjengen, som i kveld har stelt i stand ein ordentleg kosekveld, har også under UKA gitt studentane moglegheita til å prøve ting dei aldri før har gjort. Under UKA har dei arrangert morning beat, ein dansefest klokka sju om morgonen, mekanisk okseriding og språktandem, for å nemne noko. Jentene har mykje artig å sjå tilbake på, men ikkje berre eigne arrangement. Både spritsløyfa og UKErevyen blir trekt fram som komponentar som har gjort UKA i Ås 2018 til ein av dei meir minneverdige månadane i studenttida.  

Takk til Thorvald og Tora 

Då rulleteksten inntok lerretet, og lysa vart slått på, slo det meg: UKA er over. UKA i Ås 2018 har i ein månad gitt oss nye musikkopplevingar kvar helg, frå Sputnik til Broiler, ein fabelaktig UKErevy utan like og ei spritsløyfe der ein kunne danse seg gjennom Mexico, Galtvort og Legoland med eksotiske forfriskingar på vegen. Ikkje berre har vi fått festa frå oss under UKA, vi har også fått med oss kurs og foredrag med eit breitt innhald, slik at alle kunne ta del i Noregs lengste kulturarrangement. Det er ikkje anna å seie enn «TAKK!», takk til alle som har stått på, til alle som har jobba dag og natt og sett livet på vent for at UKA i Ås 2018 skulle bli den mest minneverdige månaden i manns minne.  

4-kamp på UKErebus 

Journalist: Kristin Bergo  

26. oktober gikk årets UKErebus av stabelen. 4 lag trosset det kalde været og kjempet hardt om poengene på 7 utfordrende og morsomme øvelser.  

Onsdag i den fjerde og siste UKEuka var det duket for rebus utenfor samfunnet. Det viste seg at det dessverre var svært få som hadde fått med seg dette morsomme arrangementet, og kun to foreninger pluss stunt hadde møtt opp for å delta. Labert oppmøte til tross, det stod ikke på engasjementet til de som faktisk hadde stilt opp. Hele to deltagere fra Collegium Alfa, 3 stykker fra Sangkoret Lærken og x antall oransje stuntfolk stod klare da Aktivitet ønsket velkommen. Av praktiske grunner ble stunt delt opp i to lag, noe som resulterte i at det var hele 4 lag som stilte til start. Lagene skulle loses gjennom 7 mer eller mindre utfordrende øvelser, og de som hadde karret til seg mest poeng ville gå av med seieren på slutten. Dagens første post innebar en viss risiko for liv og lemmer. Deltagerne måtte ikle seg en strømpebukse på hodet. Det risikable med denne øvelsen var at det befant seg en stein i den ene foten på strømpebuksa, som skulle brukes som pendel for å velte ned en rekke med vannfylte flasker. Øvelsen i seg selv var enkel nok, men det mest utfordrende var å slenge strømpebuksa rundt uten å slå seg selv i trynet med steinen. Funksjonæren kunne fortelle at noen deltagere hadde fått et litt ublidt møte med steinen i sin iver etter å velte flasker.  

 Foto: Andreas

Foto: Andreas

 Foto: Andreas

Foto: Andreas

På post 2 fikk deltagerne teste sine mimeferdigheter. Poenget med leken var å mime en rekke dyr, som resten av laget måtte gjette. Dagens enkleste, men samtidig morsomste øvelse. Neste post på programmet krevde minimum 6 personer, noe som gjorde det vanskelig for alle andre enn stunt å delta. Dette ble løst ved at Collegium Alfa og Sangkoret Lærken slo seg sammen. Poenget med øvelsen var at èn person skulle forklare et mønster som de andre måtte forme på bakken med sine egne kropper. Personen som forklarte fikk ikke lov til å se på gruppa, og måtte derfor forklare uten å vite hva resten av gruppa gjorde. Etter at oppgaven var vel utført bar turen videre til Storebrand, der to par miniski stod ventende. Her skulle to fra hvert lag gå samme rute på miniski, men ikke samtidig. Målet var at de to deltagerne skulle bruke like lang tid på samme rute. Det viste seg at det vanskeligste med denne øvelsen var å få skia til å sitte på beina, og det blei framvist en rekke oppfinnsomme løsninger for å holde dem på plass.  

Tilbake ved Skogsdammen fikk deltagerne endelig litt mat de kunne styrke seg på. I det kalde været smakte mariekjeksen fortreffelig, selv om det ikke var selve kjeksen, men blåsing av ballonger som var poenget med øvelsen. Etter å ha stappa to kjeks i munnen skulle deltagerne blåse opp ballong. Det ble inhalert omtrent like mye kjeks som det ble spist, og ballongene ga fra seg en lyd som vitnet om at innholdet var mer enn bare luft. Nest siste øvelse foregikk tilbake på storebrand, der gavepakker måtte analyseres og innhold fastsettes kun på bakgrunn av form, størrelse og vekt. Den ene pakken avslørte seg ganske fort som en sko, mens mobillader, lysestake og vannflaske skapte mer usikkerhet blant deltagerne. Dagens siste øvelse skulle heldigvis foregå inne på samfunnet, og det ble uttrykt glede over å endelig få komme inn i varmen. Dessverre viste det seg at siste post var av den absolutt kaldeste sorten. Et glass med isbiter skulle smeltes kun ved bruk av kroppsvarme, og det var ikke lov til å putte dem i munnen. «Kan vi bruke kroppen din?» kom det kontant fra en Lærke som prøvde å finne smutthull i oppgavebeskrivelsen. Han endte til slutt med å ta med seg isbiter på toalettet, og kom raskt isbitfri tilbake derfra.  

Dagens soleklare vinnere viste seg å være Stunt lag 1, mens Collegium Alfa kapret 2. plassen. Sangkoret Lærken måtte nøye seg med den bitre 4. plassen, og se på at vinnerne mottok premie som bestod av en flaske sprudlevin.  

 Foto: Alexandra

Foto: Alexandra

Mangler du ananashatt? Ikke få fnatt. UKEbloggen gjør deg klar for tropisk natt!

Journalist: Kristin Bergo
Fotograf: Emma Andrea Sørensen 

Selv om temafester definitivt er blant de morsomste festene under UKA, kan det være stressende å finne noe passende å ha på seg. Heldigvis er UKEbloggen her for å hjelpe deg med å finne det perfekte antrekket til temafesten Tropisk aften den 22. oktober. 

Det er ikke noe tvil om at den gemene Ås-student er en kløpper på å kle seg ut. Gjennom studietiden blir man drillet på temafest etter temafest, og de fleste har ett eller flere plagg i skapet som utelukkende har blitt brukt til festlige anledninger. Togaparty, pysjamasparty, ut på tur-fest eller hattefest? Ås-studentene stiller opp! Det er tydelig at mange legger ned mye tid og krefter på å finne eller lage det perfekte temaantrekket, og det er ingen tvil om at artig bekledning kan sørge for økt blikkfang i en ellers så overfylt Bodega. Er man derimot av typen som ikke orker å sy og lime seg klar til annenhver onsdagsbodega er det lett å tenke at det er enklere å bli hjemme enn å måtte tåle skammen av å komme hverdagslig kledd på en temafest. Men fortvil ikke, du som har en litt lunken tilnærming til utkledning. Her kommer 5 enkle tips som gjør kvelden ekstra tropisk:

Tips 1: Bruk det du allerede har!

De aller fleste har ett eller annet i skapet som kan minne om festens tema. Til tropisk aften kan det passe ypperlig med den gamle Hawaiiskjorta kjøpt på familieferie på Kreta i 2010 (hvorvidt den passer er ikke veldig viktig), eller den der t-skjorta med en ananas av paljetter som kunne observeres på hver tredje student for et par år tilbake. Det meste som kan minne om sommer, sitrusfrukter og eksotiske dyr bør være innafor å ta på seg, og har du ekspedisjonsdrakt og tropehjelm ala Brødrene Dahl har du truffet spikeren på hodet. 

Positivt: Lettvint, økonomisk, tidsbesparende, miljøvennlig
Negativt: Begrenset utvalg

Tips 2: Lånte fjær skjemmer ingen

Om du ikke selv har et klesskap fylt med leopardskinn, sabler og palmetrær har du helt sikkert en venn med et mer jungellignende klesrepertoar. Gå gjerne på ekspedisjon i din venns jungel, og se om du klarer å plukke noen eksotiske blomster (husk samtykke før du entrer jungelen). Har du derimot bare jungelløse venner har ofte mammaer og pappaer alskens rariteter liggende og slenge på et loft eller i en kjeller. 

Positivt: Økonomisk, sosialt, miljøvennlig
Negativt: Begrenset utvalg

Bilde1.png

Tips 3: Kjøp brukt

Skulle det vise seg at ditt klesskap er like tropeløst som indre Østfold, er det likevel ingen grunn til å gi opp. Bare et steinkast fra campus ligger nemlig en skattekiste av en butikk for studenter med dårlig råd og et hjerte for miljø. Brukten i Ås kan tilby klær i alle farger og fasonger, og er man litt kreativ er det ingen begrensning for hva som kan passe inn på en Tropisk aften. Da UKEbloggen besøkte Brukten fant vi diverse plagg med leopard-, slange- og blomstermønster. Alt til en overkommelig pris.

Dyremønstrete klær passer utmerket for anledningen

Bilde2.png

Om ikke leopardbukser er helt din hverdagsstil og du føler det er dumt å kjøpe et plagg kun for én fest er Brukten den perfekte butikken. Pengene du bruker går nemlig til et veldedig formål, samtidig som du får et rimelig plagg du kan bruke på festen og eventuelt levere tilbake igjen om det skulle støve ned i skapet. Er du av det kreative slaget er det også mulig å kjøpe stoff eller plagg, og sy om til noe som kan passe for anledningen. 

Om du ikke finner det du er ute etter på Brukten i Ås finnes det også en flott bruktbutikk i Ski, og opptil flere i Oslo. 

Det ble tropisk stemning da vi besøkte brukten i Ski.

Tre tropiske stiler fra NMS bruktbutikk i Ås og Ski. 

Positivt: Økonomisk, miljøvennlig, hyggelige ansatte, går til en god sak
Negatitvt: 
Krever noe kreativitet, varierende utvalg

Bilde6.png

Tips 4: Lag selv

Er du av dem som elsker å legge inn tid og krefter i å få til et egenkomponert kostyme som kan beundres og misunnes av de andre på festen? Sitter du oppe i de sene nattetimer og planlegger, designer og lager det du skal ha på deg? Flott for deg! For resten av oss trenger det ikke være så komplisert å lage kostyme til tropisk aften. Med disse enkle trinnene kan du bli festens midtpunkt med minimal innsats. 

1.    Kjøp en ananas

2.    Kapp av nederste del. 

3.    Fjern innmaten

4.    Bruk som hatt! Perfekt!

 Innmaten kan brukes til å lage Pina Colada til vorset. 

Garantert festen midtpunkt med ananashatt! 

Positivt: Kreativitetspoeng. Vil motta stum beundring og grønn misunnelse. Økonomisk
Negativt: Noe klissete. Vanskelig å få til å sitte. 

Tips 5: Tilbehør

 Tropisk pynt for øyne, bein, mobil og øl fant vi på TGR.

Tropisk pynt for øyne, bein, mobil og øl fant vi på TGR.

Selv om ananashatt åpenbart er det optimale antrekk for Tropisk aften er det sannsynlig at det passer best for de spesielt interesserte. Heldigvis finnes det et kjøpesenter en kort Skitur unna med flere butikker med alskens tilbehør og nips som passer utmerket til Tropisk aften. Særlig ananas-ting er en gjenganger i mange av butikkene vi besøkte, men også kaktus, palmer og tropiske dyr dukket opp både her og der. På Søstrene Grene, TGR og Nille kan du finne et brukbart utvalg av nips som troper opp vorset, slik som ananastallerkener, palmeservietter og kaktusglass. 

Positivt: Nesten ubegrensa utvalg, mye artig nips
Negativt: 
Mye engangsræl, ikke så miljøvennlig

Det trenger ikke være verken vanskelig eller dyrt å kle seg opp til temafest, og med disse tropiske tipsene er du klar for regnskog og monsunsesong før du rekker å si flamingo! Så trop deg opp og kom deg på temafest den 17. oktober! 

Ein smak av Ås

UKEmarked.jpg

Journalist: Ida Lunde Naalsund

SmakÅs engasjerte laurdag 13.oktober heile bygda i ein festival der mat og teknologi stod i sentrum. Langs ei løype frå campus til sentrum kunne folk la seg freiste av all slags mat og lære meir om kvar han kjem ifrå og korleis han kan bli meir berekraftig. 

SmakÅs er i følgje seg sjølv Noregs einaste mat- og teknologifestival med eit fokus på berekraftig utvikling. Nær sagt heile Ås var teken i bruk under festivalen, som hadde program på fem forskjellige stader, der både store og små vart underhelde og opplyste. 

Leik med maten

Den første av dei fem marknadane eg var innom, var «Mat og Dyr» på Vitenparken. Her måtte ein gå sikk-sakk mellom barnevogner for å kome fram til kaféen. Eit mylder av ivrige ungar deltok i ulike aktivitetar, og foreldra var ikkje seine med å ta del. Nede i kjellaren kunne ein kose med kyllingar, og utanfor vart framtidige artilleristar krøka, ved kålrotkatapulten. Her var det altså lov å leike med maten!  

Freistande forsking 

Adrian Meringdal2.jpg

Eg vandra vidare mot sentrum, men kom ikkje lenger enn Meierikrysset, der eg vart stoppa av skiltet som sa «Gratis soft-is». På Kunnskapsmarknaden var forsking i sentrum, og mange av våre eigne forskarar frå NMBU stod klare for å pirre ved både smakslaukane og nysgjerrigheita til dei som tok turen, blant anna med den nyskapande soft-isen laga av geitemjølk. Eit av forskingsprosjekta som vart synt fram var FoodProFuture, som lokka til seg folk med ein innovativ hummus laga på norske, gule erter. Hensikta med prosjektet er å utvide horisonten for produksjon og bruk av norske planter til god og næringsrik, berekraftig mat. Senteret for fôrteknologi ved NMBU, FôrTek, brukte blant anna sushi som agn for å dra folk inn. Medan ein let fisken krinse i munnen, synte dei fram kva fisken har hatt i sin eigen munn, og dei la fram gode, berekraftige forslag til både fiske- og dyrefôr for framtida. 

Også studentar frå universitetet bidrog til folkefesten. Med vakker Lærkesong og duft av mat frå heile verda, lokka studentane åsfolket til Storebrand. Foreininga for internasjonale studentar ved NMBU, ISU, var representert av 14 studentgrupper som hadde teke med seg noko av det kjæraste dei har frå heimlanda sine – mat, som dei delte med bygda. 

Frå jord til bord

Adrian Meringdal1.jpg

Ikkje berre fekk folk servert mat denne dagen, dei fekk også jobbe for han. På Søråsjordet inviterte Ås Landsbrukslag til potetplukking. Vi et alle mat, men i dag må berre eit fåtal av oss arbeide for å få han opp av jorda. At mange i dag er distansert frå opphavet til maten dei et, er noko landbrukslaget vil gjere noko med. Store som små, stod folk med nasene i jorda og plukka med seg poteter så kortreiste som ein kan få dei.

I sentrum kunne også lokale gardar freiste med mat som ikkje har kome til Ås med fly, men som har blitt dyrka og hausta i nærområdet. Ein flokk sauar stilte også opp, og gav bort ulla si slik at folk kunne spinne tråd av han. Fokuset på «frå jord til bord» har gagna fjerdeklassingane ved Rustad skule i Ås, som kunne fortelje om SFO-prosjektet sitt «Kvar kjem maten frå, eigentleg?» Ungane får kvar onsdag besøke lokale gardar som syner dei kvar maten eigentleg kjem i frå, og dei får ta del i prosessen frå hausting til foredling. Blir det eit vellukka prosjekt, lovar det godt for framtida til Ås. 

SmakÅs gav befolkninga i Ås moglegheita til å oppleve mat på nye måtar, bli med og hauste den sjølv, og lære korleis den kan bli ein del av ei meir berekraftig framtid. Etter å ha teke del i festivalen, kunne heile Ås gå heim mette på både god mat og kunnskap.

UKEgrillen har festmat til heile folket

Journalist: Ida Lunde Naalsund

Fotograf: Ina Marie Finnerud

Nattmat er livsviktig under UKA – for dei som et kjøtt og ikkje, og dei med og utan allergiar. Vi har testa burgermenyen til UKEgrillen, for å sjå om han har noko for ein kvar smak og behov. 

Kvart menneske er unikt. Vi har forskjellig utsjånad, interesserer, humor og ikkje minst, vi er alle forskjellige i matvegen. For eit altetande matvrak som meg, er livet lett matmessig. Når festkvelden nesten er omme, og det freistar med nattmat, står eg fritt til å velje akkurat det magen vil ha. Det er dessverre ikkje så lett for alle. Eg har tatt med meg to venninner som må ta fleire hensyn når dei vel kva dei skal fylle magen med på fest – Sunniva er cøliaker og Kjersti er vegetarianer. Saman skal vi sjå om UKEgrillen har eit inkluderande nattmattilbod under UKA i Ås.

UKEburger2.jpg

Inkluderande meny

Før festmåltidet starta, tok vi ein prat med UKEgrillsjef Ulrik Melhuus. Han fortel om vegen fram til burgarmenyen dei skiltar med i Johannes. «Vi har leita oss fram til ulike kombinasjonar vi syntest var spanande, og sett dei saman i ein meny. Vi har ingen klassisk burgar, men vi har heller turt å satse på meir eksotiske variantar.» Ulrik fortel også at dei har gjort ein innsats for å lage ein inkluderande meny, slik at alle kan få god mat, uansett kva behov ein måtte ha. I tillegg til vegetartilbod, kan ein også få ein vegansk UKEburgar. Også aiolien dei brukar er vegansk, slik at alle som kjøper søtpotetfries skal få det same tilbodet. Til Sunniva si store glede, kunne UKEgrillsjefen også fortelje at dei har glutenfrie tilbod både i UKEgrillen og UTEgrillen.

UKEburger3.jpg

Noko for ein kvar smak

Kva er ein god burgar? Dette spørsmålet kunne like så godt dukka opp på eksamen i exphil, for det finns ikkje eit eintydig svar. Eg, Sunniva og Kjersti diskuterer, og vi kjem alle fram til forskjellige kriteria for ein god burgar. Det eg vil ha, er ein burgar som kan utfordre – spanande smakar og kombinasjonar er noko eg set høgt. Ser eg noko eg ikkje har prøvd før, går eg som regel for det.  Sunniva søker ein juicy burgar med deilig saus og ost. «Det er saftigheita som er viktig», argumenterer ho. Kjersti er ein litt enklare sjel, ho ser først og fremst etter eit vegetarisk tilbod, og let samansetninga elles komme i andre rekke. Ho er i midlertidig svak for avokado, og er ikkje framand for å ha dette på burgaren sin.

Med desse tankane fremst i pannebrasken, tok vi ein titt på burgarmenyen, i håp om at den kunne møte forventningane våre. Dette ende vi opp med:

Ida: Italian med mozzarella, pesto og tomat

Sunniva: Bacon Brie Burgar med stekt lauk, tomat og aioli

Kjersti: UKEburgaren med guacamole, salat og aioli

Vi følger burgarane med romantiske blikk i det dei kjem ut frå kjøkkenet, og beundrar dei ei stund før vi set tennene i dei. Kjersti uttrykker med ein gong at førsteinntrykket er positivt. «UKEburgaren bognar jo over av tilbehøyr!» Alle er spesielt nøgde med storleiken, for det ser ut til at vi skal bli gode og mette på dei runde godbitane framfor oss. Vi tek vår første bit, og det blir stille rundt bordet ei stund.

UKEburger.jpg

Blide og mette dommarar

Etter å ha fortært sin Bacon Brie Burgar, fortel Sunniva om opplevinga. Ho er godt nøgd med innhaldet i burgaren, og seier at den stekte lauken og aiolien tilførte den saftigheita ho var ute etter. Dessverre trekk det glutenfrie brødet ned, både på smak og konsistent, noko som ofte er tilfellet når ho kjøper mat ute. Ho seier det er vanskeleg å finne godt glutenfritt brød på utestader. Sidan ho berre har brødet å utsette noko på, får burgaren eit samla terningkast fem. Vi som kan ete vanleg brød har altså ingenting å frykte ved denne burgaren. «Eg hadde kjøpt denne buraeren igjen!», forsikrar ho.

Ei god og mett Kjersti var også nøgd med burgaropplevinga si. UKEburgaren har eit stort volum, og den store mengda tilbehøyr tilfører burgaren mange gode smakar som spelar godt saman. Vegetarburgaren smakte og metta godt. «Du får mykje mat for pengane!», samanfattar Kjersti. Avokadoelskaren var ekstra godt nøgd med guacamolen, som for ho var ein stor bonus. Terningkast fem til headlineren av burgarmenyen.

Etter å ha spist min Italian burgar, var eg og særs tilfreds. Kombinasjonen av dei italienske smakane frå mozzarella og pesto og resten av burgaren er ikkje noko eg har smakt før, men det var slettes ikkje dumt! Italian er ein kreativ burgar, som både var saftig og mettande. Eg trillar terningen, og landar på ein femmar.         

Etter å ha testa burgarmenyen til UKEgrillen, var vi tre glade og mette jenter rundt bordet. Ikkje berre var vi nøgde med at burgarane var smakfulle og spanande, men vi er også imponerte over kva UKEgrillen har fått til. UKEgrillen skal få stor honnør for at dei har satt saman ein spanande meny med kombinasjonar ein ikkje ofte ser, og at dei han gjort menyen tilgjengeleg for alle. Som Kjersti sa det: «Her er det noko for ein kvar smak og intoleranse!».

DIY oktoberfestkostyme

Er du lei av å bruke drøssevis av pengar på oktoberfestkostyme, berre for å finne ut at kjolen er for kort og at toppen er for utringa? Er du på desperat jakt etter lederhosen, utan hell? Frykt ikkje! KS i kost- og maks, Juliane Tytlandsvik Nødland, gir tips til kordan du sjølv kan lage kostyme!

Journalist: Silje Kvist Simonsen

Foto: Bendik Øverhus Hassel

 Thorvald og Tora er alltid klare for oktoberfest – i heimelaga kostymer

Thorvald og Tora er alltid klare for oktoberfest – i heimelaga kostymer

Kjole og duk

Eg møter Juliane i hengekøyeparken for ein prat om det som ligg på sinnet til mange studentar i desse dagar. Oktoberfestkostyme. Ein kan jo ikkje møte opp på festen utan kostyme, og dersom ein kjøper eit ferdig kostyme bruker ein lett 500 kr på syntetisk stoff som (for jentene) dekker overraskande lite av kroppen. I møte med dette problemet i fjor bestemte Juliane og ei venninne seg for å lage sitt eige kostyme. «Eg kjøpte ein kjole på Hennes som var alt for kort. Den blei til topp og eit forkle. Skjørt og detaljer laga me av ein duk me kjøpte.» Ikkje berre fekk dei kostyme for ein billig penge, men i løpet av kvelden fekk dei fleire kommentarar av folk som lurte på kor kjolen var kjøpt.

 Skjørt og bluse kan òg brukast om ein ikkje har kjole. Knehøge strømper blir ekstra fine med strømpeband.

Skjørt og bluse kan òg brukast om ein ikkje har kjole. Knehøge strømper blir ekstra fine med strømpeband.

Ingen syekspert

Å sy eit kostyme av eksisterande klede høyrest kanskje vanskeleg ut. Her tipsar Juliane om at det er lurt å ha eit utgangspunkt å arbeide frå, som ein kjole. «Se på sømmen, da blir det ofte lettare, og bruk Google». Om ein ikkje har symaskin er ikkje det heller eit problem, ein kjem langt med saksa! «Alle kan jo klippe!» Dersom ein vel seg ut eit stoff som ikkje raknar kan ein rett og slett klippe seg ein topp frå ein kjole, eller det ein elles har lyst til. For å gjere kostymet meir gjennomført anbefaler Juliane å heller legge til litt detaljer enn å fokusere for mykje på sjølve forma på kostymet. Legg til litt blondedetaljar, eller bruk same type band til sokkar og hår.

 Ein kjem langt med berre eit skjørt og eit kjøkkenhandkle.

Ein kjem langt med berre eit skjørt og eit kjøkkenhandkle.

Kjøkkenhandkle og belte for bukseselar

Å klippe til seg eit kostyme kan verke skremmande, det òg. Heldigvis er det godt mogleg å sette saman eit kostyme basert 100 % av eksisterande tøy. Ta ein tur på gjenbruksen, og sjå etter mønster og stoff som ser bra ut. Ruter og grøne og brune farger passer godt! For jentene kan ei kvit skjorte brukast under ein kjole, og som det essensielle forkleet kan ein bruke eit kjøkkenhandkle, festa med eit belte eller liknande. Høge strømper eig ein kanskje sjølv, viss ikkje er det berre å spørje ein fotballvenn eller nokon i Ås Blæstn. For gutane er det lederhosen som er viktig, og den kan lett erstattast med eit par knebukser. Kombiner desse med ei rutete skjorte og eit par bukseselar, og ein er klar for alt! Dersom det er langt mellom bukseselane tipsar Juliane om at to belte òg kan brukast. Her er det berre fantasien som set grenser.

 Carl Henrik fann alt han trengde i skapet sitt.   Korleis lage ein avishatt?

Carl Henrik fann alt han trengde i skapet sitt.

Korleis lage ein avishatt?

Prikken over i – en ; ein hatt

For å gjere kostymet heilt komplett for gutane er vel ingenting betre enn ein hatt. Den blir garantert populær på festen, men dette medfører òg risikoar. Kva om den blir stjåle? Då er det synd å ha investert pengar i han. Løysinga er enkel. Lag ein avishatt med UKEbloggens trinn for trinn guide.

Dermed er det berre å ta med seg ein venn og lage eit unikt kostyme for årets ølfest. Skål!

papirhatt 1.jpg

1) Legg frem ei avis med den opne sida mot deg.

papirhatt 2.jpg

2) Brett dei to øvre hjørna inn mot midten, fest med tape. (Tape er din ven her!)

3) Brett den nedre kanten opp. Snu avisa, gjenta på den andre sida. Fest alt laust med tape.

papirhatt 4.jpg

4) Opne hatten. Du kan no bruke den fritt.

Med ein kvist i hattebremmen er hatten komplett og klar for fest!

papirhatt 5.jpg

Ekstremsportsdagen – vill, vakker og våt

Tekst: Ørjan Olsen Furnes Foto: Marianne Mjelde

Når jeg nå skulle covre ekstremsportsdagen må jeg si at jeg ikke helt visste hva jeg gikk til. Så jeg gjorde det eneste logiske og klemte meg inn i den trange kompresjonstrøyen med en grunntanke om at eventet best kunne oppleves som deltaker. Til å begynne med var været grått og kaldt, men akkurat i det vi skulle til å begynne kom solen til synet med et budskap om håp. Til tross for litt vårlige forhold blir man heldigvis fort varm i trøya når man driver med ekstrem idrett.

Eventet begynte på Storebrand i all forvirring da det var gitt lite info i forkant og det var vanskelig å speide en potensiell løype med unntak av en liten trevegg, og en såpete presenning hvor diskusjonen gikk blant deltakerne om hvorvidt vi skulle opp eller ned. Etter et par runder med gjennomgang og en liten demo var det klart for å begynne.

31064272_10160371738990038_4187892618849419264_o.jpg

Det viste seg at løpet bare var starten av en konkurranse i fire akter, og vi fikk alle (som ikke bailet ved synet av andre øvelse) prøvd oss på klatre over Skogsdammen (den ved Eika) i et enslig tau mellom to trær. Her gikk det i friksjonsskader og lang kø, men overraskende mange kom seg over uten å bli våt, faktisk nesten alle.

Dermed ble vi eskortert inn på Eika for å ha klatrekonkurranse. Her var det en av de letteste rutene som skulle klatres, altså beste tid var det som gjaldt. Et lite øyeblikk hadde jeg faktisk finalekvalifikasjon med en tid på 27 sekund, men dette varte bare et par minutter før jeg ble utkonkurrert av et par imponerende prestasjoner på 25 og 20 sekunder.

De to beste jentene og de to beste guttene møtte hverandre i en finale hvor de skulle kjempe for seieren ved å trekke den oransje UKEtraktoren. Her hadde mange av deltakerne fysikkens lover imot seg, så Hankattenes Ambassadør måtte gå av traktoren og dytte med jevne mellomrom.

Seirende ut kom Jørgen Dahl ikledd Stunt-drakt for guttene, og Ingrid Aas Myhr for jentene. På respektable andreplasser hadde vi Nora Colman og Zakarias Orrall. “Dette var gøy!” overhørte jeg Ingrid si etter at dagen var ferdig, og jeg må si meg enig. Jeg visste som sagt ikke hva jeg gikk til når jeg møtte opp, men ble til stadighet positivt overrasket over hvor godt planlagt opplegget var, selv om vi som deltakere fikk minimalt med info underveis. På tross av at dusjen mellom ekstremsportsdagen og revyen var særdeles smertefull etter episoden med tauet, var det helt klart verdt det.

 

31084301_10160371739455038_7990409543194509312_o.jpg