UKA i Ås på rakketutferd med SPUTNIK

Journalister og Rocke-mester: Lars Raaen og Oscar Berlin

Foto: Merete Guldhav

UKA i Ås 2018 har lagt ut på seilas i musikalske farvann svært få før har turt. De har booket to av Norges desidert best solgte artister gjennom tidene! Først mista vi munn og mæle da Ole Ivars stod glitrende i sine paljettvester på scena i Aud.Max. under miniUKA. Det var dansegalla på Studentsamfunnet. Toppen var nådd. Trodde vi.

IMG_1101_Merete Guldhav.jpg

VårHerre viste ustadig storsinn i det Justadgut’n fra Henningsvær måtte prioritere Rikskringkastingen framfor UKA og derved flytte konserten sin. For hva skjedde så? Jo, da kasta det legendariske UKEstyret seg rundt og tok kontakt med deres eneste kompanjong på det øverste trinn av rangstigen. De ringte lastebilsjåføren fra Bostrak i Drangedal, som i 1990 solgte flere album enn alle andre norske artister til sammen. Mannen som har vist alle slags tåpelige kritiskere fra Musikkhøgskolen finger’n. Mannen som har skrevet seg inn i historien med opphåra countryversjoner av skillingsviser og bedehusmusikk, framført på hvert et grendehus og hver en travbane i hele Norge land. Han som så få andre har skjønt hva alt dreier seg om – nettopp å være seg sjøl og holde beina godt planta til fedrelandet. Sputnik – artisten som feira Sovjetunionens fall med å spille inn musikkvideo på den Røde Plass i Moskva ble hyra inn for å spille på Studentsamfunnet!

Undertegnede og min gode venn i musikken, toradervirtuos Oscar Berlin ble skjenket det rørende oppdrag å intervjue legenden. Vi dressa oss opp som seg hør og bør med cowboystøvler, lisseslips og skinnvest. Nervøse som aldri før strakte vi fram neven for høytidelig hilsen på Spuntik, kjerringa hass’ og bassisten. «Sett dikkon ned- a Vivian tar seg av pratinga. Sjølv e eg så svimmel då me kjem rett frå Amerika!» sier den nå 75 år gamle raketten av en spillemann i det vi bukker varsomt. Det som i utgangspunktet skulle bli et lite kvartes intervju, endte opp med å bli halvannen times hyggelig prat om alt fra distriktspolitikk til DAB-radio og mopedminner.

Knut T. Storbukås som han egentlig heter, fikk aliaset Sputnik i ung alder etter den Sovjetiske raketten med samme navn, da han hadde ord på seg for å kjøre to lass pukk med lastebilen sin på tiden alle andre kun klarte ett. Hans store inspirasjon i barndommen var Alf Prøysen. I ungdommen gjorde den amerikaneren Hank Williams særlig stort inntrykk over radio Luxembourg. Musikken til Sputnik er derfor basert på en vellykket miks av norsk visemusikk og bunnsolid, tradisjonell, amerikansk country. At sangen skal framføres på morsmålet har vært et særlig viktig fokus i hele karrieren, og på spørsmål om hans siste album har kommet ut, svarer Sputnik kontant «nei, til våren kjem eg med nytt album hvor eg framfører ei rekke Hank Williams låter med norsk tekst». Sjøl om både lastebilen er solgt, og sigaretten lagt på hylla er det altså ikke over for kassettraketten fra Drangedal.

IMG_1077_Merete Guldhav (1).jpg

Og apropos sigaretter og kassetter; vi forsøkte oss på en «hva foretrekker du» under intervjuet. Sputnik var tålig bestemt, men hadde en rekke utbroderinger rundt sine preferanser. Av torader og fele er selvsagt torader tingen, og av kjøtt og fisk fikk vi endelig bevist at fisk er fisk og kjøtt er mat. På spørsmålet om hva som er best av kassetter og Spotify fikk vi oss ei real latterkule i det Sputnik utbryter «Der må eg svare kassetter. For det hev ikkje godt av moten. Forrige veke fekk med besøk av ein delegasjon fra Hære Entreprenør som kjøpte over 100 kassetter hjå meg! Dei får jo ikkje inn radiosignaler i dei gamle maskinane sine lenger etter det hersens DAB-tullet vert innført, og då, ja då må jo kassetspelaren til pers igjen!». En sigarett i munnviken har alltid vært Sputniks visuelle signatur, men er nå en saga blot. «Eg hev so mykje penger no. Det er penger overalt. I sofa og madrasser, på loft og i kjellar!». Å kaste Rød3’en på hylla har gjort Storbukås til en rik mann på sine eldre dager.

Mange forståsegpåere fra sentrale strøk ser på Sputniks musikk som noe kun gamle folk og bygdetullinger setter pris på. Men Sputnik har en fanskare som spenner seg fra by til land, fra gammel til ung og langt utover Norges grenser. Artister av Sputniks karakter har fått et ufortjent dårlig rykte på seg igjennom mediene. Folk som Sputnik blir i den «opplyste» krets gjerne sett på som raringer. Men ingen blir store uten videre. Knut Storbukås og kona Vivian er svært reflekterte mennesker. De er genuint engasjerte i Utkant-Norge, og slår et slag for at det fremdeles skal kunne la seg gjøre å leve og bo i distriktene. Men mest rørende er deres omsorg for de som ikke har det like enkelt som oss med reva full av penger og vett.

Hver vinter reiser Sputnik åtte uker til Thailand hvor de driver et storstilt barnehjemsarbeid i byen Baan Jing Jai. Sputnik og kona har gjennom flere år bygd opp barnehjemmet sammen med Hans Rambjør og Asbjørn Skotte til i dag å holde en formidabel standard. Her huses omkring 100 barn i alderen nyfødt til 18 år. Barna får klær og mat, husly av vestlig standard og ikke minst en solid skolegang med blant annet opplæring i det engelske språk. Sputnik opptrer hver helg på Lindas restaurant ved Villa Norway i Pattaya under oppholdet, og alt av inntekter går uavkortet til barnehjemmet. Vi vil oppfordre samtlige lesere til å besøke Sputniks hjemmeside http://www.sputnik1943.dk/ for å gi et bidrag til arbeidet. Et stort lotteri står nå på trappene med flotte gevinster, så følg med. I anledning Sputniks 75-årsdag ble det også gitt ut en flott bok om hans fargerike karriere. Undertegnede har selv boka, og oppfordrer alle til å skaffe seg et eksemplar, for der er mye artig lesing!

IMG_1135_Merete Guldhav.jpg

Timer går fort i godt lag, og brått har tida gått fra oss backstage. Oscar trekker opp to velbrukte eksemplarer av kassetten «Sputnik 1» fra sin oransje Rondane turmeis. «Det ene eksemplaret kjøpte jeg for to kroner på Dyrsku’n» forteller Oscar forsiktig og Sputnik utbryter «Ja, då vart han selgeren lurt!». Pennen fiskes fram og vi er eiere av hvert vårt signerte eksemplar verdens første kassettrakett. Før vi avslutter må vi jo stille det mest naturlige spørsmål i verden; hva skyldes Sputniks gedigne suksess? Svaret kommer uten videre nøling, og vi kan ikke annet enn å bryte sammen i latter – «Det må du ikkje spørre meg om, eg bære speller, eg!»

Stemninga i Halvors Hybel er, som det heter på nynorsk, episk i det legenden entrer scenen og smeller i gang med slageren «Skilles Johanne» - låta som han har opptrådd med hele 7841 ganger, medregnet denne kvelden. De fleste så kanskje for seg en smådårlig, statisk konsert med laber trøkk, men livet og spillegleden som utvises fra scenen er ikke til å sammenlikne med noe av hva vi før har sett. Folk henger over barrikadene og synger med. Vitser og skrøner kommer som perler på ei snor mellom sangene. Måten Sputnik klarer å fange publikum og inkludere oss i opptredenen er ikke annet enn formidabel. Vi blir tatt med på indianerlokk i perla «den siste Mohikaner», drømmer oss til Russlands Røde Plass med «lukk opp din Hjertedør» og lurer som artisten på «Zanzibar- hvor er nå det?». Siste låt skal spilles, og Vivian peker opp et utvalg gjester i salen for felles framføring av «Skilles Johanne» for 7842’ gang – dette er ikke annet enn helt rått!

Anne_Guro_Røsæg (8).JPG

 Vi tror, uten å være farget av egen entusiasme, at gjestene denne kvelden fikk seg et realt sjokk over hvor bra Sputnikmusikken er live. Folk lo så tårene trilla, og det suste kun et eneste slag av tilbakemelding i Bodegaen ut i natten: «dette er den artigste konserten jeg har vært med på, noen sinne!» UKA i Ås 2018 har gitt oss opplevelser helt utenom det vanlige. Avslutningsvis må vi benytte anledningen til å proklamere; det var for oss den største ære og privilegium å få møte Sputnik og kona i person. Maken til inkluderende og hjertelige mennesker finnes knapt. Om vi sjøl en gang skal ut i avlen, er det ingen tvil om at av de store hendelser som skal kunngjøres våre barnebarn på bessfarfanget, så var dette den aller største. Men først skal vi ha gjort unna kaffebesøket vi ble bedt inn til hjemme hos Knut og Vivian i Bostrak!

Tusen takk skal dere ha, nok en gang! Tusen takk!

Trangt i festsalen med Trang fødsel

Trang fødsel leverer en solid konsertopplevelse til en fullstappet Festsalen.

Idet dørene åpner fosser det inn forventningsfulle sjeler i søken på en musikalsk nostalgireise. Folk hadde nemlig stått i kø for å komme inn i salen. Heldigvis må man ikke vente lenge før Trang fødsel entrer scenen. I likhet med publikum er også de klar for at konserten skal starte. De innleder entusiastisk med den nyeste singelen «Jeg er faen meg det beste som har skjedd deg». Allsangen kommer momentant og det utvikler seg fort menneskeskapt lokal oppvarming innenfor de fire veggene. Den gode stemningen vedvarer ut kvelden. Gjennom konserten bidrar de med en solid musikalsk opplevelse, og noen skøyerstreker fra en tid til en annen. Et humoristisk høydepunkt er når de bestemmer seg for å sette i stand et karokeshow hvor de forskjellige bandmedlemmene og publikum prøver seg på å synge ulike sanger over en akkordprogresjon som gjentas flere ganger. Etter at karokeshowet er unnagjort durer gutta videre. Det er tydelig at de koser seg mens de spiller, noe som smitter over på publikum. Stemningen er på topp, og til tross for at det bare er oktober får jeg litt Love Actually-vibber (Jeg skylder på Rema 1000, som allerede har startet salg av julebrus). Folk danser og er fornøyde. Finalen til konserten er selvfølgelig landeplagen Kursiv, som setter strek for hele kvelden. Salen tømmer seg like fort som den fylte seg, men idet jeg drar ut i den friske høstluften er jeg fortsatt fylt med gode inntrykk.

Foto: Emma Andrea Sørensen

Foto: Emma Andrea Sørensen

Skal me fikse litt på revyen din? Nei, den er god nok!

Studentar frå alle Noregs hjørne har samla seg denne helga. Dels for korhelg, dels for eit av høgdepunkta for revyinteressert studentar. NM i studentrevy. Stemninga var høg, og publikum vart ikkje skuffa.

Journalist: Silje Kvist Simonsen

Den store tidtakaren på sceneteppet viser 30 sekund før showstart, og underteiknande dumper ned i stolen sin, klar med notatblokken, og spent. UKErevyen er eit av høgdepunkta under UKA for meg, og då gler eg meg for å sjå kva resten av Noreg har å by på! Eg var ikkje åleine om å glede meg til kveldens program. Dommarane Marte, Marius og Mathias (er dei valde ut frå namn?...) hadde høge forventningar for kvelden, og gleda seg til eit variert program. Som dommarar sat dei med eit stort ansvar, då kveldens vinnar vart direktekvalifiserte til NM i revy. Det ordentlege NM. Då var det godt at dei var kvalifiserte for jobben, med jurysjef, Marte, frå Norsk revyfagleg senter, Matias som timemessig har fulltidsjobb innan revy (noko som dessverre ikkje lønner seg økonomisk) og Marius, litteraturvitar og ein folkets representant. Saman skulle dei finne nummeret som hadde alt; aktualitet, utstråling og bra tekst, for å nemne nokre av krava.

Foto: Kristian Haraldsen

Foto: Kristian Haraldsen

Kveldens første nummer vert presentert av UKEN i Bergen, eit songnummer om dei rikaste her i landet. Her flaut bokstaveleg talt champagnen, til skrekk og gru for fattige studentar i salen. Etter dette følgde fleire gode nummer, inkludert ein fantastisk parodi på Magnus Carlsen, den faktiske Vilde frå serien «Side om Side» og ein morf av Lan Marie Nguyen og Pocahontas. Jubelen braut ordentleg ut då ein kjent Ås-gjeng gjekk ut på scena, iført skjegg og kjortlar. Dansebandet Tralliban baud på fleire vittige ordspel før dei smigra publikum med sin omskriving av «Kongen på Campingplassen».

Foto: Kristian Haraldsen

Foto: Kristian Haraldsen

Etter dette starta det som, i følgje dommarane, var ordentleg bra,  og dei fire prisane vart delt ut blant dei sju neste numra. Bergen presenterte sketsjen «Paraply» som vart kåra til kveldens sketsj og som omhandla, ja, Bergen. Her møtte ein folk i gul jakke og sydvest som var dødeleg opptatt av paraplymote. Den stakkars innflyttaren visste ikkje kva ho skulle gjere då ho irritert gjorde dei merksame på at det ikkje regna, og heile gjengen kortslutta. Sånn går det når ein nektar for folks identitet. Etterpå var det sjølvsagt Trondheim sin tur til å vera patriotiske, noko dei fekk fram gjennom «Trønderkællen», ein eigendomsmeglar som gav  deg det beste trønderske huset med stuebord med mosaikk av karskringar og laussnus, og servering av karsk. For kven vil vel servere Cava til ei visning? Ikkje ein trønder i alle fall, for som han så fint sa (ropte) det, «Cava e de æ pæss når æ drikk karsk!» Den gode teksten saman med ein flott publikumskontakt sikra trønderane prisen for beste monolog.

Foto: Marianne Mjelde

Foto: Marianne Mjelde

Trondheim var ikkje ferdige med dette. Dei venta fint medan Åsingane presenterte eit par fleire innslag, før dei gjekk inn for å sikre seg resten av prisane. Sangnummeret «Fikse litt» byrja med tre jødiske menn som prisa Guds skaparverk, utanom ein liten (stor?) ting. Den mannlege tissen. «Skal vi fikse litt på tissen din?» Det var ikkje berre gutar som vert oppfordra til omskjering, då Islam rett etterpå bragde kvinnene på banen. Kvinnetissen er ikkje perfekt den heller. «Skal vi fikse litt på tissen din?» I vitskapens namn blir religionen feia til sides, då den plastiske kirurgen gjer sitt inntog med sin kraftige og flotte songstemme. Det er kanskje ikkje Gud som har skyld i at tissen din ikkje er perfekt, men fiksast skal den! Alt avsluttast i salig gospel og med ein sterk solostemme. Bodskapen er tydeleg. Fiks på tissen din! Kan hende skal det tolkast ironisk…Sketsjen skal det i alle fall ikkje fiksast på, og den håvar med seg prisen for beste song og beste nummer. «Fikse litt» blir no inngravert i den berømte vandrepokalen, og Trondheimsgjengen er klare for NM i revy neste år.

Trondheim og Bergen var ikkje kveldens einaste vinnarar. For å teste språkkunnskapane til studentane vart ein Kahoot arrangert med dialekter frå dei representerte byane. Her vart det snart tydeleg at Paraplydama utklassa alle konkurrentar, og i den avgjerande konkurransen viste ho seg å vere særs talentfull når det gjaldt å dra ut ein heil tørkerull, noko som gjorde ho fortent til ei flaske champagne.

Foto: Kristian Haraldsen

Foto: Kristian Haraldsen

Med det var showet over, og glade vinnarar og studentar trakk inn i spritsløyfa for å feire kvelden ytterlegare. 

Mangler du ananashatt? Ikke få fnatt. UKEbloggen gjør deg klar for tropisk natt!

Journalist: Kristin Bergo
Fotograf: Emma Andrea Sørensen 

Selv om temafester definitivt er blant de morsomste festene under UKA, kan det være stressende å finne noe passende å ha på seg. Heldigvis er UKEbloggen her for å hjelpe deg med å finne det perfekte antrekket til temafesten Tropisk aften den 22. oktober. 

Det er ikke noe tvil om at den gemene Ås-student er en kløpper på å kle seg ut. Gjennom studietiden blir man drillet på temafest etter temafest, og de fleste har ett eller flere plagg i skapet som utelukkende har blitt brukt til festlige anledninger. Togaparty, pysjamasparty, ut på tur-fest eller hattefest? Ås-studentene stiller opp! Det er tydelig at mange legger ned mye tid og krefter på å finne eller lage det perfekte temaantrekket, og det er ingen tvil om at artig bekledning kan sørge for økt blikkfang i en ellers så overfylt Bodega. Er man derimot av typen som ikke orker å sy og lime seg klar til annenhver onsdagsbodega er det lett å tenke at det er enklere å bli hjemme enn å måtte tåle skammen av å komme hverdagslig kledd på en temafest. Men fortvil ikke, du som har en litt lunken tilnærming til utkledning. Her kommer 5 enkle tips som gjør kvelden ekstra tropisk:

Tips 1: Bruk det du allerede har!

De aller fleste har ett eller annet i skapet som kan minne om festens tema. Til tropisk aften kan det passe ypperlig med den gamle Hawaiiskjorta kjøpt på familieferie på Kreta i 2010 (hvorvidt den passer er ikke veldig viktig), eller den der t-skjorta med en ananas av paljetter som kunne observeres på hver tredje student for et par år tilbake. Det meste som kan minne om sommer, sitrusfrukter og eksotiske dyr bør være innafor å ta på seg, og har du ekspedisjonsdrakt og tropehjelm ala Brødrene Dahl har du truffet spikeren på hodet. 

Positivt: Lettvint, økonomisk, tidsbesparende, miljøvennlig
Negativt: Begrenset utvalg

Tips 2: Lånte fjær skjemmer ingen

Om du ikke selv har et klesskap fylt med leopardskinn, sabler og palmetrær har du helt sikkert en venn med et mer jungellignende klesrepertoar. Gå gjerne på ekspedisjon i din venns jungel, og se om du klarer å plukke noen eksotiske blomster (husk samtykke før du entrer jungelen). Har du derimot bare jungelløse venner har ofte mammaer og pappaer alskens rariteter liggende og slenge på et loft eller i en kjeller. 

Positivt: Økonomisk, sosialt, miljøvennlig
Negativt: Begrenset utvalg

Bilde1.png

Tips 3: Kjøp brukt

Skulle det vise seg at ditt klesskap er like tropeløst som indre Østfold, er det likevel ingen grunn til å gi opp. Bare et steinkast fra campus ligger nemlig en skattekiste av en butikk for studenter med dårlig råd og et hjerte for miljø. Brukten i Ås kan tilby klær i alle farger og fasonger, og er man litt kreativ er det ingen begrensning for hva som kan passe inn på en Tropisk aften. Da UKEbloggen besøkte Brukten fant vi diverse plagg med leopard-, slange- og blomstermønster. Alt til en overkommelig pris.

Dyremønstrete klær passer utmerket for anledningen

Bilde2.png

Om ikke leopardbukser er helt din hverdagsstil og du føler det er dumt å kjøpe et plagg kun for én fest er Brukten den perfekte butikken. Pengene du bruker går nemlig til et veldedig formål, samtidig som du får et rimelig plagg du kan bruke på festen og eventuelt levere tilbake igjen om det skulle støve ned i skapet. Er du av det kreative slaget er det også mulig å kjøpe stoff eller plagg, og sy om til noe som kan passe for anledningen. 

Om du ikke finner det du er ute etter på Brukten i Ås finnes det også en flott bruktbutikk i Ski, og opptil flere i Oslo. 

Det ble tropisk stemning da vi besøkte brukten i Ski.

Tre tropiske stiler fra NMS bruktbutikk i Ås og Ski. 

Positivt: Økonomisk, miljøvennlig, hyggelige ansatte, går til en god sak
Negatitvt: 
Krever noe kreativitet, varierende utvalg

Bilde6.png

Tips 4: Lag selv

Er du av dem som elsker å legge inn tid og krefter i å få til et egenkomponert kostyme som kan beundres og misunnes av de andre på festen? Sitter du oppe i de sene nattetimer og planlegger, designer og lager det du skal ha på deg? Flott for deg! For resten av oss trenger det ikke være så komplisert å lage kostyme til tropisk aften. Med disse enkle trinnene kan du bli festens midtpunkt med minimal innsats. 

1.    Kjøp en ananas

2.    Kapp av nederste del. 

3.    Fjern innmaten

4.    Bruk som hatt! Perfekt!

 Innmaten kan brukes til å lage Pina Colada til vorset. 

Garantert festen midtpunkt med ananashatt! 

Positivt: Kreativitetspoeng. Vil motta stum beundring og grønn misunnelse. Økonomisk
Negativt: Noe klissete. Vanskelig å få til å sitte. 

Tips 5: Tilbehør

Tropisk pynt for øyne, bein, mobil og øl fant vi på TGR.

Tropisk pynt for øyne, bein, mobil og øl fant vi på TGR.

Selv om ananashatt åpenbart er det optimale antrekk for Tropisk aften er det sannsynlig at det passer best for de spesielt interesserte. Heldigvis finnes det et kjøpesenter en kort Skitur unna med flere butikker med alskens tilbehør og nips som passer utmerket til Tropisk aften. Særlig ananas-ting er en gjenganger i mange av butikkene vi besøkte, men også kaktus, palmer og tropiske dyr dukket opp både her og der. På Søstrene Grene, TGR og Nille kan du finne et brukbart utvalg av nips som troper opp vorset, slik som ananastallerkener, palmeservietter og kaktusglass. 

Positivt: Nesten ubegrensa utvalg, mye artig nips
Negativt: 
Mye engangsræl, ikke så miljøvennlig

Det trenger ikke være verken vanskelig eller dyrt å kle seg opp til temafest, og med disse tropiske tipsene er du klar for regnskog og monsunsesong før du rekker å si flamingo! Så trop deg opp og kom deg på temafest den 17. oktober! 

Ein smak av Ås

UKEmarked.jpg

Journalist: Ida Lunde Naalsund

SmakÅs engasjerte laurdag 13.oktober heile bygda i ein festival der mat og teknologi stod i sentrum. Langs ei løype frå campus til sentrum kunne folk la seg freiste av all slags mat og lære meir om kvar han kjem ifrå og korleis han kan bli meir berekraftig. 

SmakÅs er i følgje seg sjølv Noregs einaste mat- og teknologifestival med eit fokus på berekraftig utvikling. Nær sagt heile Ås var teken i bruk under festivalen, som hadde program på fem forskjellige stader, der både store og små vart underhelde og opplyste. 

Leik med maten

Den første av dei fem marknadane eg var innom, var «Mat og Dyr» på Vitenparken. Her måtte ein gå sikk-sakk mellom barnevogner for å kome fram til kaféen. Eit mylder av ivrige ungar deltok i ulike aktivitetar, og foreldra var ikkje seine med å ta del. Nede i kjellaren kunne ein kose med kyllingar, og utanfor vart framtidige artilleristar krøka, ved kålrotkatapulten. Her var det altså lov å leike med maten!  

Freistande forsking 

Adrian Meringdal2.jpg

Eg vandra vidare mot sentrum, men kom ikkje lenger enn Meierikrysset, der eg vart stoppa av skiltet som sa «Gratis soft-is». På Kunnskapsmarknaden var forsking i sentrum, og mange av våre eigne forskarar frå NMBU stod klare for å pirre ved både smakslaukane og nysgjerrigheita til dei som tok turen, blant anna med den nyskapande soft-isen laga av geitemjølk. Eit av forskingsprosjekta som vart synt fram var FoodProFuture, som lokka til seg folk med ein innovativ hummus laga på norske, gule erter. Hensikta med prosjektet er å utvide horisonten for produksjon og bruk av norske planter til god og næringsrik, berekraftig mat. Senteret for fôrteknologi ved NMBU, FôrTek, brukte blant anna sushi som agn for å dra folk inn. Medan ein let fisken krinse i munnen, synte dei fram kva fisken har hatt i sin eigen munn, og dei la fram gode, berekraftige forslag til både fiske- og dyrefôr for framtida. 

Også studentar frå universitetet bidrog til folkefesten. Med vakker Lærkesong og duft av mat frå heile verda, lokka studentane åsfolket til Storebrand. Foreininga for internasjonale studentar ved NMBU, ISU, var representert av 14 studentgrupper som hadde teke med seg noko av det kjæraste dei har frå heimlanda sine – mat, som dei delte med bygda. 

Frå jord til bord

Adrian Meringdal1.jpg

Ikkje berre fekk folk servert mat denne dagen, dei fekk også jobbe for han. På Søråsjordet inviterte Ås Landsbrukslag til potetplukking. Vi et alle mat, men i dag må berre eit fåtal av oss arbeide for å få han opp av jorda. At mange i dag er distansert frå opphavet til maten dei et, er noko landbrukslaget vil gjere noko med. Store som små, stod folk med nasene i jorda og plukka med seg poteter så kortreiste som ein kan få dei.

I sentrum kunne også lokale gardar freiste med mat som ikkje har kome til Ås med fly, men som har blitt dyrka og hausta i nærområdet. Ein flokk sauar stilte også opp, og gav bort ulla si slik at folk kunne spinne tråd av han. Fokuset på «frå jord til bord» har gagna fjerdeklassingane ved Rustad skule i Ås, som kunne fortelje om SFO-prosjektet sitt «Kvar kjem maten frå, eigentleg?» Ungane får kvar onsdag besøke lokale gardar som syner dei kvar maten eigentleg kjem i frå, og dei får ta del i prosessen frå hausting til foredling. Blir det eit vellukka prosjekt, lovar det godt for framtida til Ås. 

SmakÅs gav befolkninga i Ås moglegheita til å oppleve mat på nye måtar, bli med og hauste den sjølv, og lære korleis den kan bli ein del av ei meir berekraftig framtid. Etter å ha teke del i festivalen, kunne heile Ås gå heim mette på både god mat og kunnskap.

Fem i Foajeen

Journalist: Amanda Woie

Søndag 14. oktober var det duket for Piknikkforestillingav UKErevyen. Danne gangen med mulighet for å nyte en deilig lasagne som var middagstilbudet under showet. Etter endt forestilling spurte vi noen tilfeldige publikummere om deres opplevelse, og det var ikke mangel på skryt og gode inntrykk.

Spørsmålene:

1.     Hvordan hørte du om UKA i Ås og hva fikk deg til å komme og se UKErevyen?

2.     Skal du delta på noe annet under UKA i Ås 2018?

3.     Hva synes du om UKErevyen?

4.     Har du en sketsj eller et nummer du likte best?

5.     Helt ærlig; var det noe du syntes var for drøyt?

 

Tidligere student og kone.jpg

Tidligere student og kone

  1. Det vet man om som tidligere revysjef og student.

  2. Har ikke planlagt noe annet, nei.

  3. En av de beste vi har sett, veldig imponert over arbeidet.

  4. Likte Grevinnen og hovmesteren-nummeret best.

  5. Erna med «#metoo»-sangen ble jo veldig motsatt av det kampanjen jobber med.

 

TuridSvensøy.jpg

Turid Svensøy

  1. Jeg kjenner en som er med.

  2. Nei

  3. Generelt veldig bra.

  4. Veldig mange men Disney-versjonen av Der Undertang var veldig bra, og den med russejentene var både morsom, og de sang utrolig fint.

  5. Nei, det var det ikke.

 

Koslig gjeng.jpg

Koselig gjeng

  1. Han ene har en sønn som er skuespiller.

  2. Nei

  3. Terningkast 7! Veldig morsom og bra laget.

  4. Sketsjen med Hareide som skal skaffe ulver, og generelt de politiske numrene. Siv og hovmesterenlikte vi også godt.

  5.  Nei, vi tåler såpas!

Peter.jpg

Peter

  1. Jeg er i familie med trompetisten i revybandet. *nikker stolt mot datteren, Anna Sophie*

  2. Nei, jeg skal hjem igjen til Vestlandet igjen i kveld, så dette var bare en kjapp tur for å få sett showet.

  3. Kanonflott! Mye snert hele veien og, de hadde med mange fine poenger. Det skal mye til for å få så bra timing og samspill mellom de forskjellige aspektene av revyen, så det imponerte meg.

  4. Nei, man kan ikke velge. Det var helheten som gjorde den så bra.

  5. En hemmelighet om meg er at jeg er egentlig dansk, så jeg har høy toleranse for sånt.

Gubbastemning på låvefest med Sie Gubba

Da Sie Gubba spilte opp i Aud.Max lot feststemte gjester seg rive med, og dansefoten fikk ikke mye hvile. Til tross for bandnavnet var de eldre karene alt annet enn sidrumpa, og dette smittet over på publikum.

Emma Andrea Sørensen.jpg

Journalist: Kristin Bergo

Lørdag 13. oktober var det duket for låvefest med bandet Sie Gubba i Samfunnets storstue. Aud.Max var godt over halvfull da de seks karene fra Trøndelag entret scenen, og det tok ikke lange tiden før salen bugnet av syngende og dansende mennesker. Countrybandet hadde tiltrukket seg et salig blandet publikum i mange aldersgrupper. Både nåværende og gamle studenter, professorer og folk utenfra kom for å ta del i festen, og det stod ikke på stemningen da gubbene spilte opp til dans. Det ble framvist et vidt spekter av danseferdigheter og ikke minst dansestiler, selv om de fleste holdt seg til noe som kunne gjenkjennes som swing. 

Konserten hadde muligens ikke den største allsangfaktoren, men det var likevel en anselig mengde publikummere som kunne tekstene, og refrengene var stort sett lette å henge med på selv for førstegangsgubbere. Det gikk slag i slag med sanger om bygdeliv, gamledager, norsk natur og selvfølgelig kjærlighet. Midt i konserten stoppet dansinga opp da nasjonalsangen (ikke «Jeg og’n Thorvald» altså) ble spilt som intro til en låt om å reise hjem til fjell- og dalstrøk. Om de kan karakteriseres som nasjonalromantiske eller om det tipper over til patriotisme er det litt tvil om, men en forkjærlighet for det norske bygdesamfunn skinner gjennom det meste av konserten. 

Emma Andrea Sørensen2.jpg

Passende nok var temaet for kvelden låvefest, og gjestene fikk bryne seg på rodeo på den mekaniske oksen i foajeen. Det var gjennomgående lang kø for å få testet sine cowboy-egenskaper, men de aller fleste måtte bite i tjukkasen etter et halvt minutt. Kveldens rekord endte på imponerende 53 sekunder, og den mystiske rytteren bør være fornøyd med resultatet, skal man tro oksetemmefunksjonærene. Gjestene viste jevnt over en fargerik variasjon i tolkning av kveldens låvetema. I salen kunne en skue alt fra gallaantrekk til hockeysveis, og det meste i mellom. Cowboyhatter, rutete skjorter og swingskjørt fantes det i hopetall, i tillegg til klær med kjente og kjære logoer som John Deere, Gilde, Stihl og Felleskjøpet. Lukten av fjøs og danseband lokker også visse foreninger til samfunnet som fluer til en utedo, og både BB Cowboys og Swingklubben snurrebass var godt representert og dominerte både dansegulv og cowboystøvler. 

Fra en i publikum kom det en kommentar som oppsummerte kvelden ganske så godt: «Ikke for mye, ikke for lite, men akkurat passe harry!».