To hvite med Hvitmalt Gjerde

Journalist: Silje Kvist Simonsen Foto: Gunnar Størseth Haarr

Tre gutar, tre nomineringar til Spellemannsprisen, ein katastrofal Ås – konsert og fotballkamp på hotellrommet. Hvitmalt Gjerde har gitt Ås æra av å vere vertar for deira aller siste konsert utanbys.

Gunnar Størseth Haarr Hvitmalt Gjerde 1.jpg

Eg hadde forventa eit intervju med høg stemning i ein litt sliten sofa back-stage. Derfor blir eg litt overraska når det som møter meg på hotellrommet i Ski er to unge menn som sit slengd i kvar si seng med ein fotballkamp på mute. Det står 1 – 0. Sistemann kjem inn frå naborommet og slår seg ned med eit glas vin i handa. Stemninga er totalt avslappa, og praten byrjar av seg sjølv.

Hvitmalt Gjerde

Gunnar Størseth Haarr Hvitmalt Gjerde 3.jpg

Det var ikkje alltid Johannes, Håvard og Sturla som utgjorde bandet Hvitmalt Gjerde. Det heile byrja på barneskulen, med eit trommeloft, ein gitar og to gode vener. Trommeloftet fant stad hos Sturla, og han og Johannes spelte saman kvar dag. I 2007 fekk dei profilen sin som Hvitmalt Gjerde, og etter debutalbumet «Hvitmalt Gjerde.» I 2013 bestemde dei seg for å ta ein pause i kvart sitt land, England og Australia. I 2013 var dei fire, no var dei to, og heime venta ein lovnad til plateselskapet. Sturla fortel at dei «måtte til Oslo å lyge litt, å si at vi hadde alt på stell og hadde låter klar og bassist klar.» Heldigvis overtyda dei, og ei veke etterpå var Håvard på plass og låtane kom reint faktisk på stell.

Eg er nysgjerrig på namnet deira, og vil vite korleis dei kom opp med det. Sjølv hadde eg håpa at dei var entusiastiske gjerde-folk som elska kvitmåla gjerder høgst, men der vart eg skuffa. Sturla fortel at namnet kan ha kome av at dei vaks opp med kvite gjerder rundt seg i Bergens forstader, og at det låg der i underbevisstheita. Etter å ha eksperimentert med namn som «Slaves of Independence» og «Deeper Ballsack» fann dei ut at  «Hvitmalt Gjerde» var eit kult namn. Det var eit bandnamn som ikkje prøvde for hardt  vera eit bandnamn, «det bare funka».

Stemningsrapport frå livet

Gunnar Størseth Haarr Hvitmalt Gjerde 2.jpg

Eg vil vite kva som inspirerer gutta frå Bergen til å skrive, og meir presist om dei baserer songane sine på faktiske hendingar. Johannes, som er vokalist og skriv mesteparten, bekreftar dette. Han fortel at han knyt ein del av songane opp mot konkrete situasjonar, «man må jo skrive realistisk». Johannes skriv ikkje teksten som ein historie, men prøver å skildre stemninga og skrive ein stemningsrapport. «Det er det som er digg (…) du kan gi mer mening til ting, få noe mer utav en situasjon.» Ikkje at dei ser på det som eit problem om det ikkje skjer noko i livet deira. Dei ser på det òg som ein inspirasjon, som i stor grad var utgangspunkt for minialbumet deira, «Cowboy & indianere,» i 2012. Då var dei om lag 17 år gamle og gjekk på vidaregåande, og det skjedde ikkje ein drit. Det blei utgangspunktet for ei reise som skulle gjere Hvitmalt Gjerde til eit namn, og kor dei på vegen fekk med seg tre nominasjonar til Spellemannsprisen i kategoriane «Året nykommer» og «Indie». Desverre er reisa på veg til å ta slutt.

Minner frå Ås: «Det gikk til helvete»

Det kvitmåla gjerdet skin aldri så fint, og fordi det er på topp skal det tas ned. Eg spør om grunnen til at dei vel å avslutte no, og blir fortalt at det var eit godt alternativ for dei. Dei er alle nøgde med avgjerda. Dei vil huskast som «kjekke og vitale og unge», og då er det viktig å stoppe i rett tid. Kveldens mest innsiktsfylde ord kjem frå Håvard. «Det er viktig å kunne se seg selv og innse sine begrensninger og prosjektet du er involvert i sine begrensninger for å finne ut hva som er det mest optimale». Kloke ord. Og når dei først avsluttar prosjektet skal det avsluttast heilt. Ingen siste krampetak «Hvis du først annonserer at du skal gi deg, og så spiller på en kebabsjappe i Volda» – det er dei einige om ikkje å gjera. Uheldigvis for alle fans som hadde sett seg ut ein kebabsjappe i Volda der dei kunne vente på comebacket.

Konserten på Samfunnet blir deira siste konsert utanbys, men dette er ikkje første gongen dei er i Ås. Dei har hatt ein konsert her tidlegare, og den hugsar dei godt. «Det gikk til helvete». Dei var på slutten av ein turné, og nervane til Håvard var rimeleg tynnslitne. Kombinerer du det med lite søvn, ein snusboks på avvege og to røkne gitarstrengar får du ein kveld du seint vil gløyme. «Håvard mistet hodet, og eg bare satt der dautrøtt og tenkte ka faen er det som skjer», summerer Sturla. Håvard fortel om eit tidspunkt under konserten kor han zooma heilt ut, og slapp bassen for å gripe snusboksen sin , som låg ved forsterkaren. Men dei likar Ås, og lover at denne gongen blir det bra. Og ein ting er alle tre einige i. Ås er betre enn Ski.

Gunnar Størseth Haarr Hvitmalt Gjerde 4.jpg

Vårt beste minne

Til sist vil eg vite om dei har eit favorittminne frå tida som Hvitmalt Gjerde, og eg får eit eintydig svar. København for to somrar sidan. Då dei spelte på gatefest. Stemninga var enorm og til å ta og føle på, og motivasjonen og driven kom bølgjande inn over dei. Publikummet fekk høyra eit par «verkstedslåter», og heile opplevinga gav dei motivasjon til å fullføre sitt aller siste album, før Hvitmalt Gjerde blir lagt på hylla.

Då manglar det berre å sjå om dei òg kan skape eit av våre beste minne, og vera med å markera byrjinga av miniUKA med eit smell!

This is The Modern Times

Tekst: Julie Westergaard Karlsen

Etter en kjapp hilserunde og en nesten like kjapp røykerunde, satt jeg i minibussen med gutta fra The Modern Times – moderne tider er som kjent hektiske.

Foto: Gunnar Størseth Haarr

Foto: Gunnar Størseth Haarr

En gjennomsnittlig guttegjeng

The Modern Times består av Terje, Jon, Jørgen, Magnus og Isak; en guttegjeng fra Tromsø. Noen av dem har kjent hverandre siden fødselen, andre ble adoptert inn i gjengen på videregående. «Vi ble i gjennomsnitt venner i ungdomstida», forklarer Magnus. «Gjennomsnittlig er vi 26 år», så det begynner å bli en stund siden.

«Æ har de bæst»

Foto: Gunnar Størseth Haarr

Foto: Gunnar Størseth Haarr

Sammen kom de med ut plata This Is The Modern Times i fjor, som blant annet inneholdt singlene Motörhead og Keyholes and Birds – men det er de andre låtene som vekker min interesse. Med titler som Misery, Depression, Boredom, Superficiality og Whatever blir jeg rett og slett litt bekymret. «Går det bra?» Det tar en liten stund før gutta blir enige. Noen mener det går «helt greit», andre «helt vanlig», mens Jon mener «det er litt tøft». De kommer til slutt frem til at Terje har det veldig bra, de fleste har de litt tøft, og at de gjennomsnittlig – gutta er gode på gjennomsnitt – har de helt greit. Terje kan bekrefte konklusjonen. «Æ har de bæst».

Foto: Privat

Foto: Privat

Ulike kreative metoder

Jeg har selv erfart at alkohol ofte kan hjelpe på kreativiteten, og lurer på om de deler min oppfatning? «Du kommer ofte på gode ideer, men de er ikke så gode». Guttas beste tips for å få fart på kreativiteten er å isolere seg litt. Da de jobbet med den forrige plata stakk de til hyttetur – «Det var ikke hytte, de var hus i hyttfelt!» –  sammen med tekniker og produsent, mat og øl, og brukte en uke på å jobbe med albumet der, uten å bli avbryt av livet.

Selv om de i stor grad har vært opptatt med turnering, har de allerede begynt å arbeide med neste plate. Den blir skapt «nåkke i Troms, og nåkke på hytte». Allerede neste tirsdag skal de tilbake til studio. Jeg lokker med at vi har et aldri så lite studio i kjelleren, så hvem vet – kanskje den blir skapt på Studentsamfunnet også? De lover i vertfall at de vil spille at par nye sanger fra den fremtidige plata.

Gode råd

Foto: Gunnar Størseth Haarr

Foto: Gunnar Størseth Haarr

The Modern Times er en trivelig gjeng, og kommer gjerne med to gode råd: «Heng deg på Terje!» og «Ta bilder av leiligheter.» Terje, som vi tidligere fastslo var det lykkeligste, er også det mest velstående – han har en såkalt «dritgodt betalt jobb,» og tar bilder av leiligheter. Han er heldigvis også ganske gavmild. Det er bare å be litt pent på vips, som for eksempel «øl og tipping 1000 kr», og så fikser Terje det. Pengefordelingen mellom øl og tipping er forresten «70 – 30», så ta det med – de er ikke spillegale, de har bare en del til felles med den gjennomsnittlige student. De har også drevet en litt med revy før, men «er litt avdanka», – likhetene mellom oss er rett og slett slående.

Siden vi vet hvem den mest velstående i bilen er, bør vi også vite hvem den minst velstående er. Dessverre er det meg selv, og Gunnar, fotografen. Slik går det når du fotograferer meg i stedet for boliger. Vi får henge oss på Terje.

Idiot Times?

The Modern Times spiller ikke bare i Norge, men har også farta litt rundt i utlandet – de skal blant annet ha konsert i Russland, nå straks, om de bare får visumet i tide – de fikk oppdraget bare to uker i forveien. Å ha de litt hektisk virker nesten som normalen for The Modern Times – de rakk flyturen bort med et minutts margin. «Idiot Times», som en kompis oppsummerte det. Da har også rukket å bygge opp under ryktene om nordmenns promiskuitet. Da de ble bedt om å dele sin villeste historie, fortalte de den gangen de spilte for en forsamling splitter nakne folk – det viste seg å være nudistforeningen. Denne historien var riktignok ikke sann – men de kan vi jo lett endre, nudistforening er vel de eneste vi mangler på Ås.

Foto: Gunnar Størseth Haarr

Foto: Gunnar Størseth Haarr

UKEhjelpa hjelper deg å hjelpe

Tekst: Ida Lunde Naalsund

Svaret på korleis du kan ha ei artig miniUKE og samstundes bidra til å forhindre barneekteskap i Malawi, får du her.

miniUKA står for tur, og på Studentsamfunnet yrer det av friviljuge studentar som gjer sitt aller beste for at denne veka skal bli den beste så langt i år. Ein av dei er Selma Solenes Madsen, komitesjef i UKEhjelpa. Ho har teke seg fri frå førebuingane for å fortelje oss kva ho og komiteen hennar driv med.

UKA sin veldedighetskomite

Når vi byrjar å prate, må eg ærleg innrømme overfor Selma at eg ikkje veit heilt kva UKEhjelpa inneber. Heldigvis er ho meir enn villig til å fortelje. «UKEhjelpa er UKA sin veldedighetskomite», forklarar ho.

- Vi lyser ut moglegheita for frivillige organisasjonar til å få støtte til prosjekta deira, også opprettar vi ulike arrangement, og gir bort inntektene derifrå.

Som komitesjef har Selma ansvaret for å velje kven av organisasjonane som søker som skal få støtte. Valet var ikkje lett å ta, men ho bestemte seg til slutt for eit prosjekt ho sjølv meinte skilde seg ut.

Radio mot barneekteskap

«I år går pengane til Plan International Norge sitt prosjekt Radio Timveni.» Eg rekk så vidt notere namna før Selma ivrig set i gang med å fortelje om prosjektet ho har vald ut.

- Prosjektet går ut på å forhindre barneekteskap i Malawi, då dette ikkje lenger er tillat. Sjølv om det ikkje er lov lenger, er det berre eit fåtal av innbyggarane som har fått med seg lovendringane, og barn blir framleis gifta bort. I Malawi er det mange som verken kan lese eller skrive, og Plan arbeider derfor med å formidle bodskapet via radio, slik at barn og unge blir opplyst om rettane dei har.

Foto: Bendik Hassel

Foto: Bendik Hassel

Ta ein usjølvisk sjølvi

I løpet av miniUKA er det flust av moglegheiter til å bidra til dette gode formålet. Saman med fotoklubben skal blant anna UKEhjelpa setje opp ein fotoboks ved inngangen av spritsløyfa, som festdeltakarane kan bruke under festkveldane.

 - I fotoboksen kan ein ta artige gruppebilete med effektar og bakgrunnar, som blir lagt ut på Facebook.

Komitesjefen hintar også til at det kan bli ein moglegheit for å få ta ein sjølvi (red.anm. selfie på nynorsk) med nokre av dei store heltane som skal spele under miniUKA.

I år har også UKEhjelpa slengt seg på ein heilt ny trend, og skal arrangere «silent disco» på huset. «I fjor hadde vi karaoke, men sidan «silent disco» har teke slik av, tenkte vi at det kunne vere artig å prøve. Blir det ein suksess, kjem det nok att til sjølve UKA.» Konseptet er enkelt; ein leiger seg eit par hodetelefonar og dansar seg inn i si eiga verd. Samstundes som ein støtter ein god sak! Har du ikkje prøvd det før, må du ta turen innom Halvors Hybel fredag eller laurdag kveld.

 

Spar på panten!

UKEhjelpa legg verkeleg til rette for at kven som helst skal kunne bidra til innsamlinga. På søndag blir det arrangert utekino, og der vil UKEhjelpa stå klare med snacks du kan kjøpe og kose deg med til filmen. Då skal du i alle fall ikkje la samvitet hindre deg i å ete snop.

UKEhjelpa har enda eit tiltak som verkar meir enn gjennomførbart for dei fleste:

- Ei veldig sterk oppmoding til folk er å samle på panten sin! Har du vors på laurdagen, må du la flaskene stå att, for på søndag kjem vi i UKEhjelpa på panteinnsamling.

Du kan altså gjere ein god gjerning ved å berre ligge fyllesjuk på sofaen, så lenge du opnar døra for UKEhjelpa og gir dei panten din.

Foto: Maria B. Langhelle

Foto: Maria B. Langhelle

 

Meiningsfylt arbeid

Sjølv om det er mykje arbeid å vere komitesjef, er Selma takksam for moglegheita til å bidra til UKA. Men som sjef for UKEhjelpa får ho bidra til at fleire enn berre studentane på Ås kan få det bra. «Det å kunne samle inn pengar til eit velgjerande formål, gjer at arbeidet kjennast ekstra meiningsfylt», fortel ho.

Og sjølv om ho og funkisane hennar kjem til å stå på heile festivalen for å støtte til Plan og Radio Timveni, skal ho også nyte godt av det kjekke som skjer framover. «Eg ser fram til alle konsertane, og å eigentleg berre kose meg på Samfunnet!» avsluttar Selma.

Ekstreminkludering og dagen derpå med aktivitetsjentene

Tekst: Julie Westergaard Karlsen

Hvem er egentlig aktivitetsjentene? Og hva er det egentlig som skal i skje i miniUKA?

Foto: Julie Westergaard Karlsen

Foto: Julie Westergaard Karlsen

Hvem er aktivitetsjentene?

Aktivitetsjentene er Henriette Crook, Inga Steenberg og Agnes Usterud. Sammen skal de planlegge og gjennomføre «alt utenom konsertene,» som Agnes så fint oppsummerer det. Plankekjøring altså. Selv om de har hver sine ansvarsområder – Henriette for arrangement på kveldstid, og Inga og Agnes for arrangement på dagtid – har de et veldig tett samarbeid. «Det er mye jobb. Vi møtes rundt to ganger i uka,» får jeg fortalt.

Ekstremsportdagen UKA i Ås 2016. Foto: Ingvill Eikelund

Ekstremsportdagen UKA i Ås 2016. Foto: Ingvill Eikelund

«Idrett, men ekstrem»

Aktivitetsjentene har fokusert på å ha et inkluderende program, hvor hvem som helst kan være med på hva som helst. De satser av den grunn blant annet på Silent Disco og Ekstremsportsdagen. Ekstremsportsdagen beskrives som «idrett, men ekstrem,» og vil ha innslag av «triatlon, men alternativ.» Forhåpentligvis er idrettsgrenene så sære at alle har et likt utgangspunkt. Aktivitetsjentene er særs hemmelighetsfulle, men lover fete premier, musikk og god stemning.

Arrangementet er i utgangspunktet alkoholfritt, i motsetning til de fleste sporter som utøves på Agrarmetropolen, så hva «ekstrem» og «alternativ» sikter til, er jeg ikke sikker på. Red Bull vil stille opp med gratis drikke, så dersom en er løsningsorientert er en halvveis til en Vodka Red Bull.

«Det hjelper å snakke om det»

På torsdags formiddag har du muligheten til å bli kvitt fyllesyken med aktivitetsjentene i CaféKlubben, godt hjulpet av NMBU Gaming. I tillegg til mat og Mario Kart, blir det en liten overraskelse fra Red Bull. Ikke minst så slipper en å sitte med skammen alene – «det hjelper å snakke om det.»

Spillturnering UKA i Ås 2016. Foto: Christine Blix

Spillturnering UKA i Ås 2016. Foto: Christine Blix

UKEforventninger

Aktivitetsjentene kan per dags dato ikke røpe for mye om UKEprogrammet, men forteller etter mye om og men at UKEmarked er noe de ønsker å satse på. UKEmarkedet er sammen med UKErevyen det originale grunnlaget for UKA – så at dette er noe som får ekstra oppmerksomhet er svært spennende. Hva som skjer til UKA er også avhengig av miniUKA: «miniUKA er en prøvegreie – dersom noe er vellykka, så kan det videreføres til UKA.»  Per dags dato ser det hvert fall ut som at miniUKA – og UKA, vil bli mer enn vellykket

Smak Ås under UKA i Ås 2016 Foto: Runa Tunheim

Smak Ås under UKA i Ås 2016 Foto: Runa Tunheim

UKEsjefen om UKEglede & UKEhemmeligheter

Tekst: Julie Westergaard Karlsen Foto: Bendik Øverhus Hassel

UKEorganisasjonen ønsker alle en god påske, om du bruker den til strikking, spikking eller drikking! Etter påskeferien er det bare litt over to uker til miniUKA, så det gjelder å lade opp! Dersom du ikke greier å vente, så har vi har pratet med vår kjære UKEsjef Ingrid Espnes, som kommer med en aldri så liten påskenøtt.

Ingrid er kjent som en beskjeden og upretensiøs UKEsjef.

Hva er rollen din som UKEsjef?

Som UKEsjef er den mest synlige rollen min å være UKA i Ås sitt ansikt utad, i tillegg til å ivareta UKAs interesser i forskjellige forum som kjernestyret og toppmøtet.  Jeg skal også sørge for god kontakt med aktører vi jobber mye med som NMBU, SiÅs, Ås kommune og så videre. Dog den aller viktigste rollen som UKEsjef er å sørge for at hele organisasjonen drar i samme retning, og prøve å gjøre UKA i Ås til et helhetlig prosjekt.

Hvorfor bestemte du deg for å stille som UKEsjef?

Etter UKA i Ås 2016 gikk jeg flere runder med meg selv og vurderte om jeg skulle stille. Å jobbe med UKA er det morsomste, mest givende og beste jeg vet, dog synes jeg det var utrolig skummelt å stille på GF. Det som til slutt gjorde at jeg bestemte meg var at jeg innså hvor rart det ville blitt for meg dersom UKA i Ås 2018 ble arrangert uten at jeg hadde hatt mulighet til å hjelpe til. UKA i Ås betyr utrolig mye for meg, og det er utrolig gøy å få prøve å gi litt tilbake.

Hva er det beste med å være UKEsjef?

Å få jobbe med alle de fantastiske menneskene i UKA og på kontorfløya. Det er utrolig givende å få se andre mestre utfordringer og vokse inn i ansvaret de har. Det har også vært helt fantastisk å se hvordan UKA i Ås 2018 har utviklet seg, men jeg skal ikke legge skjul på at det er gøy å sitte i kulissene når de store valgene blir tatt.

Hva ser du mest frem til i miniUKA? Hva er du mest nervøs for?

Det jeg gleder meg aller mest til er å høre Aud.Max. synge av full hals til «Kongen av campingplassen.»  Det jeg er mest nervøs for er å slippe slagordet før miniUKErevyen. Det blir nervepirrende!

Hva ser du mest frem til i UKA?

Premieren og urpremieren. Det blir fantastisk å endelig få vise Ås hva vi har fått til, og spesielt hva den fantastiske revygjenger vår har å by på. Jeg blir rørt bare jeg tenker på det.

Hva er den viktigste rollen til UKA?

Å glede, inspirere og motivere studentene gjennom et 26-dagers langt avbrekk fra hverdagen.

Hva er hjertet av UKA?

Frivillighet. Uten frivilligheten hadde UKA i Ås, og heller ei Studentsamfunnet, aldri eksistert.

Hva betyr UKEglede for deg?

UKEglede for meg er å jobbe festkveld under UKA og se stemningen på huset stige i været. UKEglede for meg er også å klappe hverandre på skuldra etter endt vakt og tenke «Shit, så bra dette gikk!»

Hva er ditt beste UKEminne?

Når vi stengte Spritsløyfa for siste gang i 2016 under Veronica Maggio-konserten. Det var både vemodig og fantastisk fint på èn og samme tid, fordi da hadde vi virkelig klart det samtidig som det hele var over.

Kan du fortelle oss en hemmelighet?

UKEslagordet ble vedtatt i februar, og har siden da blitt brukt i all markedsføring av UKA i Ås. Har du klart å lese gjennom linjene?