4-kamp på UKErebus 

Journalist: Kristin Bergo  

26. oktober gikk årets UKErebus av stabelen. 4 lag trosset det kalde været og kjempet hardt om poengene på 7 utfordrende og morsomme øvelser.  

Onsdag i den fjerde og siste UKEuka var det duket for rebus utenfor samfunnet. Det viste seg at det dessverre var svært få som hadde fått med seg dette morsomme arrangementet, og kun to foreninger pluss stunt hadde møtt opp for å delta. Labert oppmøte til tross, det stod ikke på engasjementet til de som faktisk hadde stilt opp. Hele to deltagere fra Collegium Alfa, 3 stykker fra Sangkoret Lærken og x antall oransje stuntfolk stod klare da Aktivitet ønsket velkommen. Av praktiske grunner ble stunt delt opp i to lag, noe som resulterte i at det var hele 4 lag som stilte til start. Lagene skulle loses gjennom 7 mer eller mindre utfordrende øvelser, og de som hadde karret til seg mest poeng ville gå av med seieren på slutten. Dagens første post innebar en viss risiko for liv og lemmer. Deltagerne måtte ikle seg en strømpebukse på hodet. Det risikable med denne øvelsen var at det befant seg en stein i den ene foten på strømpebuksa, som skulle brukes som pendel for å velte ned en rekke med vannfylte flasker. Øvelsen i seg selv var enkel nok, men det mest utfordrende var å slenge strømpebuksa rundt uten å slå seg selv i trynet med steinen. Funksjonæren kunne fortelle at noen deltagere hadde fått et litt ublidt møte med steinen i sin iver etter å velte flasker.  

 Foto: Andreas

Foto: Andreas

 Foto: Andreas

Foto: Andreas

På post 2 fikk deltagerne teste sine mimeferdigheter. Poenget med leken var å mime en rekke dyr, som resten av laget måtte gjette. Dagens enkleste, men samtidig morsomste øvelse. Neste post på programmet krevde minimum 6 personer, noe som gjorde det vanskelig for alle andre enn stunt å delta. Dette ble løst ved at Collegium Alfa og Sangkoret Lærken slo seg sammen. Poenget med øvelsen var at èn person skulle forklare et mønster som de andre måtte forme på bakken med sine egne kropper. Personen som forklarte fikk ikke lov til å se på gruppa, og måtte derfor forklare uten å vite hva resten av gruppa gjorde. Etter at oppgaven var vel utført bar turen videre til Storebrand, der to par miniski stod ventende. Her skulle to fra hvert lag gå samme rute på miniski, men ikke samtidig. Målet var at de to deltagerne skulle bruke like lang tid på samme rute. Det viste seg at det vanskeligste med denne øvelsen var å få skia til å sitte på beina, og det blei framvist en rekke oppfinnsomme løsninger for å holde dem på plass.  

Tilbake ved Skogsdammen fikk deltagerne endelig litt mat de kunne styrke seg på. I det kalde været smakte mariekjeksen fortreffelig, selv om det ikke var selve kjeksen, men blåsing av ballonger som var poenget med øvelsen. Etter å ha stappa to kjeks i munnen skulle deltagerne blåse opp ballong. Det ble inhalert omtrent like mye kjeks som det ble spist, og ballongene ga fra seg en lyd som vitnet om at innholdet var mer enn bare luft. Nest siste øvelse foregikk tilbake på storebrand, der gavepakker måtte analyseres og innhold fastsettes kun på bakgrunn av form, størrelse og vekt. Den ene pakken avslørte seg ganske fort som en sko, mens mobillader, lysestake og vannflaske skapte mer usikkerhet blant deltagerne. Dagens siste øvelse skulle heldigvis foregå inne på samfunnet, og det ble uttrykt glede over å endelig få komme inn i varmen. Dessverre viste det seg at siste post var av den absolutt kaldeste sorten. Et glass med isbiter skulle smeltes kun ved bruk av kroppsvarme, og det var ikke lov til å putte dem i munnen. «Kan vi bruke kroppen din?» kom det kontant fra en Lærke som prøvde å finne smutthull i oppgavebeskrivelsen. Han endte til slutt med å ta med seg isbiter på toalettet, og kom raskt isbitfri tilbake derfra.  

Dagens soleklare vinnere viste seg å være Stunt lag 1, mens Collegium Alfa kapret 2. plassen. Sangkoret Lærken måtte nøye seg med den bitre 4. plassen, og se på at vinnerne mottok premie som bestod av en flaske sprudlevin.  

 Foto: Alexandra

Foto: Alexandra

Korhelg – etappe for etappe

Hvis du ikke er med i kor og aldri har deltatt på korhelg virker kanskje UKAs studenthelg som en koselig og sosial sammenkomst for korister. Ikke la deg lure! Korhelg er egentlig en ansamling av blod, smerte og tårer fra start til slutt. Ikke så ulikt et maraton.

Journalist: Kristin MellombakkarogBergo

Alle som har løpt et maraton vet at det ikke akkurat er som en tur i parken. For å gjennomføre må man inneha kvaliteter som gjør en i stand til å overkomme prøvelsene som venter. Ikke bare må man være i god fysisk form for å tåle strabasene, man må også ha psyken og vilja på plass for å fullføre. Det kreves forberedelse og planlegging for å komme helt i mål og man må være både utholdende og sta for å karre seg gjennom tøffe og smertefulle timer.

Slik er det også å delta på korhelg. Akkurat som at man må varme godt opp før man prøver seg på et maraton, begynner korhelg med oppvarming fredag kveld. Denne UKA var det NM i studentrevy og konserter med Black Debbath og Anna of the North som varmet opp hutrende korister fra fjern og nær til helgas prøvelser. Det var stor variasjon i hvor mye og hvor hardt ulike utøvere varmet opp. Noen prøvde seg på langdistanseløp dagen før, mens andre holdt seg til en rolig jogg. Hvilken strategi som fungerte aller best er vanskelig å si, men de aller fleste klarte å karre seg opp og komme seg til registrering lørdag morgen.

 Topp hemmelig arrangement.  Foto: Karoline SelgikkjeskinnetførduharskoteBjørnaali

Topp hemmelig arrangement.

Foto: Karoline SelgikkjeskinnetførduharskoteBjørnaali

Klar, ferdig, løp!
Kl. 11.00 startet nemlig den sagnomsuste kor-matineen, som definitivt er å regne som maratonets startstrek. Der skulle alle utøverne paradere seg opp på AudMax-scenen og framføre sitt kamprop for løpet. Eller eventuelt synge, om de skulle finne på å drive med sånt. Deretter gikk det slag i slag med dypping av korister og andre (u)heldig utvalgte foreningsfolk i Skogsdammen, intimkonserter, matinntak og prematur vorsing. Løpets første ordentlige prøvelse kom først søndag morgen etter at koristene hadde sunget, danset og ralla seg gjennom første natt. Tidlig søndag morgen måtte nemlig samtlige deltagere kjempe seg ut av sine (eller andres) senger, sofaer og eventuelle gulv for å krype til helgas aller hemmeligste hemmelige arrangement, nemlig Turku. Det var utelukkende korister som har vært på korhelg før som på forhånd visste hva Turku er, i tillegg til de heldige beboerne på Kringla, som fikk gleden av å våkne opp til 500 bråkete korister utenfor døra si. Fønkisene som fikk rydde opp etter Turku kan sikkert også bekrefte at det ikke er så lett å se forskjell på opprydning etter korhelg og et maraton.

Melkesyre og oksesteik
Turku var også starten på den nest siste og hardeste etappen på maratonet. På dette tidspunktet begynte kroppen å bli sliten og hodet kjempet imot. Turku kunne både hjelpe formen til topps igjen, eller fungere som snubletråd for trøtte korister. Mållinja var den såkalte Psildefrokosten kl. 5.00 mandags morgen, og den var fremdeles svært langt unna da Turkuen var overstått. Det gjaldt derfor å finne den beste strategien for å holde koken resten av dagen og natta gjennom. De fleste korister underholdt seg selv og andre med intimkonserter, og på samfunnet fantes det leker som holdt stemninga oppe. På kvelden måtte deltagerne forsere den nest siste, men kanskje mest langdryge hindringen i dette lange løpet, nemlig Gallamiddag. Alle som har vært på gallamiddag vet at taler og gaveoverrekkelser i lange baner ikke gjør formen noen tjenester, og det kunne observeres lange gjesp og tomme øyne underveis. Likevel kunne spenningen føles på. Hvem kom til å komme seg helt til mål? Hvem ble slått ut av oksesteik og fløtegratinerte poteter?

 Viktig å holde humøret oppe på Gallamiddag.  Foto: Marek EgersåvakkeratsermanpåmegbeZ(v)immerman)

Viktig å holde humøret oppe på Gallamiddag.

Foto: Marek EgersåvakkeratsermanpåmegbeZ(v)immerman)

 Kapasiteten på Bohemen var mer enn sprengt.  Foto: Eirik GimegtvangsoppholdpåSønstevold

Kapasiteten på Bohemen var mer enn sprengt.

Foto: Eirik GimegtvangsoppholdpåSønstevold

Maraton er ikke for alle
Løpets siste etappe var nachspiel i korkollektivene. Bohemen, BEdehuset, Ivarinn og Epleskrotten var åsted for innspurten av dette altfor lange maratonet. Merkelig nok var ikke naboene rundt Ivarinn og BEdehuset spesielt begeistret for at koristenes siste kraftanstrengelse skulle foregå i deres nabolag natt til mandag, noe som førte til sprengt kapasitet på Bohemen (pussig nok ikke i Epleskrotten…rart). Dette bidro til hurtig utrangering av en stor andel utøvere. Mållinjen nærmet seg raskt, og flere og flere falt av ut i de sene nattetimer (tidlige morgentimer?). Undertegnede kastet inn håndkleet klokken 04.30, kun 30 minutter før mållinjen. Formen holdt dessverre ikke hele veien, og hva som skjedde på Psildefrokost er et mysterium som kun de lyseste sopranene, dypeste bassene, mest pipete tenorene og blærete altene veit noe om.

Tips for å komme seg gjennom korhelg eller et maraton:

1.       Ikke ha for høyt utgangstempo

Både når man skal løpe et maraton og når man skal delta på korhelg er det svært viktig å ikke gå inn for hardt. Bruker du opp alle kreftene på oppvarminga vil løpet bli blytungt. Slik er det også på korhelg. Om alle kreftene brukes opp fredag kveld, er det svært hardt å komme seg opp til kormatinè lørdag morgen, og med alt som skjer i løpet av dagen er det vanskelig å hente seg inn igjen.

 

 Det lønner seg å ikke gå for hardt ut fra start. Foto: Kristin MellombakkarogBergo

Det lønner seg å ikke gå for hardt ut fra start. Foto: Kristin MellombakkarogBergo

2.       Spar på kreftene

Det er ikke bare fredag kveld det er viktig å ikke ta seg helt ut. Korhelga er nemlig lang, og full av aktiviteter. Skal man klare å fullføre løpet helt til mål, må man klare å porsjonere ut kreftene sine best mulig.

3.       Opptrapping

Et problem for mange som prøver seg på maraton er at treninga inn mot løpet har vært for dårlig. Kanskje har man løpt litt hver eneste dag og føler man er i god form, men uten langkjøring er det lite håp for å være godt forberedt. Dette gjelder også for korister. Mange ligger i hardtrening hele høsten (til og med hele studietida) for å skjerpe 3-dagersformen inn mot korhelga. Men 3 dager i uka er slettes ikke det samme som 3-dagers. Heldigvis byr UKA på mang en mulighet til å pusse på utholdenheten før den store helga.

 

4.       Spis nok og riktig mat

For både maraton-løpere og korhelg-deltagere er det å få i seg nok, næringsrik mat helt essensielt for å klare å holde formen gjennom hele løpet. De som løper maraton bør trolig holde seg til små lette måltider gjennom løpet for å få tilførsel av energi. Dette er lurt for korister også, men det er i tillegg viktig å stappe i seg kaloribomber når man har mulighet. UKEgrillen er det perfekte stedet for korister på kor-maraton, som desperat trenger å få i seg både fett og karbohydrater. Maraton-løpere burde egentlig også tatt seg en tur dit, skal man dømme ut fra fettprosenten på kroppene deres.

 Mat må man ha. Foto: Emma KviforflyrikkjespurvenSørensen

Mat må man ha. Foto: Emma KviforflyrikkjespurvenSørensen

 

5.       Hydrering

Noe som oftest gjøres feil på maraton er mangel på inntak av væske. Med all svettingen som følger med en slik kraftanstrengelse trengs det hele tiden tilførsel av vann for å holde energinivået og humøret oppe. Dette er også helt vesentlig for å få en formidabel korhelg. Det er nemlig en sterk korrelasjon mellom humør og inntak av væske, og det vil merkes svært fort om man henger etter på drikkefronten. Hydrering gjør også godt for kropp og sinn, og vil bidra til at man klarer å holde på kreftene gjennom hele korhelga.

 Tekst: Det er viktig å få i seg nok væske på korhelg. Foto: Eirik GimegtvangsoppholdpåSønstevold)

Tekst: Det er viktig å få i seg nok væske på korhelg. Foto: Eirik GimegtvangsoppholdpåSønstevold)

 6.       Restituering

Det er viktig å ikke anstrenge seg for mye i forkant og etter et maraton, og restituering mellom slagene kan gjøre hele forskjellen mellom et vellykket og et mislykket løp. Dette gjelder også for korhelg. Prøv å ikke la FOMO-en (frykt for å gå glipp av ting) ta helt overhånd, og ta deg en hvil når det passer.

 Det er ikke så dumt å ta seg en pust i bakken i hengekøyeparken. Foto: Ane PrektigergudshimmelfrasørtilNordlie

Det er ikke så dumt å ta seg en pust i bakken i hengekøyeparken. Foto: Ane PrektigergudshimmelfrasørtilNordlie

The art of learning a new language in a fun environment

On Tuesday the 16th of October 18:00, students at Samfunnet arranged a very unique yet practical and fun way to learn a new language. Only two international students showed up at the event, a German student and me from Pakistan. The rest of the group were Norwegians and we had a total of 12 students.

The evening started out in a very friendly and cozy environment. The setup was wonderfully arranged by the UKA volunteers working there that day and I honestly had no idea what or how the event works out.

It turns out it was a fun social activity planned for Norwegian and International students where they could just hang out, have some nice bit of fun while doing something productive at the same time. Not very often do you have a chance to learn and be productive during a party.

tandem.png

I have never had an experience of learning a new language while being invited to a fun party. Normally if you are to learn a new language, you either sign up for class or perhaps buy a book for most common phrases for the language which you’re interested in learning. However, this was something totally different.

So, before the activity started, first, each individual selected the language which they can communicate in perfectly. Then you had a choice in which language you were interested to learn and pick a flag and pin it on your shirt. Everyone picked several flags of different languages which we were all interested in and then we all sat on the table to start off the activity.

So, the 12 of us sat around a table each with a partner sitting across the table from each other and we started off the conversation in English. To simplify things, the group had prepared a list of questions on which each group would talk about for a minute to get things started.

So, the first question was “What is your name and what color is your toothbrush?” After talking about this with your partner for a minute, the first person at the far-right corner of the table switched their position and move to another partner so they could begin a conversation on the next question with someone new.

The second question was “Where are you from, which languages do you speak and which languages are you interested in practicing?” Everyone spoke to their partners on this for a minute and then we repeated the process up until all the questions were answered. Each questioned was timed and all the group members spoke to their respected partners for a minute. A very cool and innovative activity in my opinion which gave an opportunity to meet so many new people and talk to all of them comfortably at the same time. Practically speaking, how often does this happen? Rarely you go to a party or a social event and get a chance to speak to everyone, but this tandem language was designed in a way in which everyone got a chance to speak to everyone without making anyone uncomfortable.

I have never had an experience of learning a new language while being invited to a fun party. Normally if you are to learn a new language, you either sign up for class or perhaps buy a book for most common phrases for the language which you’re interested in learning. However, this was something totally different.

So, before the activity started, first, each individual selected the language which they can communicate in perfectly. Then you had a choice in which language you were interested to learn and pick a flag and pin it on your shirt. Everyone picked several flags of different languages which we were all interested in and then we all sat on the table to start off the activity.

So, the 12 of us sat around a table each with a partner sitting across the table from each other and we started off the conversation in English. To simplify things, the group had prepared a list of questions on which each group would talk about for a minute to get things started.

So, the first question was “What is your name and what color is your toothbrush?” After talking about this with your partner for a minute, the first person at the far-right corner of the table switched their position and move to another partner so they could begin a conversation on the next question with someone new.

The second question was “Where are you from, which languages do you speak and which languages are you interested in practicing?” Everyone spoke to their partners on this for a minute and then we repeated the process up until all the questions were answered. Each questioned was timed and all the group members spoke to their respected partners for a minute. A very cool and innovative activity in my opinion which gave an opportunity to meet so many new people and talk to all of them comfortably at the same time. Practically speaking, how often does this happen? Rarely you go to a party or a social event and get a chance to speak to everyone, but this tandem language was designed in a way in which everyone got a chance to speak to everyone without making anyone uncomfortable.

tannborste.png

Once the groups finished all of their questions, then we moved onto the second phase of our session, which was to pick a language you which you wanted to practice. I chose Spanish and Norwegian. Unfortunately, we didn’t really have a person who was a native Spanish speaker, but we still ended up having loads of fun having to try and have a conversation in a language we know so little of. The mood was so free and relaxed and, in my opinion, this is an extremely effective way to make new friends, have a conversation and practice learning a new language at the same time.

Normally you go to a class and all the students sit there in the class listening to a teacher speak for a couple of hours and it gets boring and tiresome. But here we were all having a very nice team talking to each other, just chilling, socializing and learning at the same time. I taught a few sentences in Urdu and in return I learnt a few phrases in Norwegian.

For example, “Kvittering”, which means receipt, when they told me this word I had absolutely no idea what it meant, but every time you go to a grocery store, the person on the counter asks you “Kvittering”. So those of us who don’t speak Norwegian, just nod our head and pay our bill. When I shared my surprise with group and finally understood why the person at the counter keeps saying this, they all had a laugh.

Now I’ve come to think of it, this activity kind of reminds of an old British “Mind your language” where a group of eccentric foreign students come to England to learn English as a foreign language. Because we just had so much fun and it really is a more effective way of practicing a new language and making friends at the same time. I would sincerely hope that this kind of activity in the future attracts more student because everyone had a lot of fun and it is definitely a more exciting way to learn a new language instead of sitting a 2-hour class and getting bored where no one really gets a chance to speak to each other. I urge all the students to visit such kind of events which not only gives you a chance to mingle and meet new people, but it is productive at the same time as well. Really looking forward to another tandem language event in the future, as I sure had a lot of fun.

The International Food Festival

Jora Singh Randhawa.jpg

On the 13thof October at around midday (12:00pm), a group of young and extremely talented students at NMBU, organized one of the major event’s during UKA I Ås 2018. Judging by the enormous amount of people that showed up, with absolutely no food left over whatsoever, the event was a huge success. This embarked a new chapter in the journey of this special group of people, who came across from all over the world to Norway, united as one in hopes of fulfilling their life long goals and dreams.

These talented individuals are part of an organization called the International Students Union (ISU) which was established in the late 1970s when a small group of dedicated student activists put their efforts in protecting the welfare and academic situation of international students in Norway. Every year, new board members are elected in a democratic process in which students vote and elect a new President, Vice President, Treasurer, Social & a Welfare Officer. The organization is committed to the social, academic and political interests of all international students studying in Norway.

Jora Singh Randhawa2.jpg

Elected on the 3rdof September 2018, these individuals became the latest members of ISU and now, it was their turn to make a mark on the history of NMBU and Ås which will never be forgotten. Although the plan to conduct the International food festival on the 13thof October 2018 was made prior to the election of the new board members, none of its logistics we’re planned and the ISU only had a month’s time to come up with the sponsors, judges, participants and catering etc. From creating advertisement and marketing the event, it took a lot of hard work, determination and dedication to pull of an extremely satisfying and well-organized event, appreciated by everyone who attended it.

The day was clear, the weather was seemingly breezy and beautiful, all the teams were in high spirits and the folks around Ås just enjoyed every minute of it. From the sizzling spicy chicken tandoori and Biryani rice from the Indo-Pak subcontinent in the East made with traditional spices to the Western hemisphere filled tater tots, Cobb Salad, Pot roast, Cupcakes, strawberry smoothies, chocolate brownies and much more, it was paradise for all the food lovers out there. The menu was designed in a way that satisfied the needs of every person, from meat lovers to purely vegan consumers.

The honorable judges, including our university’s rector Mari were absolutely thrilled by the sheer cultural diversity that was present in that small area. Students from all over the world had participated in the event and made this day memorable leaving an everlasting impression on everyone that was gathered at the event. The event was started at 12:00 midday and was supposed to finish at 15:00, but the overwhelming number of people that attended the event made sure that there was no food left over in just a matter of 90 minutes.

Jora Singh Randhawa3.jpg

There was so much happening in Ås during UKA, like UKEmarked, SmakÅs, loads of concerts and the International food festival. But people came to the event rallying in large numbers, and besides who doesn’t love free food. There were 4 different categories on which the winning teams got points and they were as follows; Best taste winner, best presentation, most enthusiastic team and finally the people's choice winner. The judges had their hands (and their tummies) full and it was no easy task to taste all kinds of different foods and then decide on winner. The best taste winner award went to a team from Pakistan named the Kashimiri blend who made a traditional Pakistani style food including chicken soup, minced meat with potatoes and peas and Kashimir Pulao (a regional Pakistani dish of rice mixed with unique spices.

Winner of the people’s choice award went to the joint French and German team named franco-allmandes gourmets. They made tradational dish with onions and bacon but also modern versions vegan and vegetarian. In dessert, they made Mousse au chocolate from France and Rote Grütze from Germany.

Winner of the best presentation award went to the team from Spain called Españoleando x Ås and they made "tortilla" (potatoes, eggs and onion), "croquetas" (flour, milk, ham, all fried) and bread with olive oil, tomatoe and spanish ham.

Finally, the last award for most enthusiastic team award went to the Murray's Diner who made vegan chocolate chip cookies served with Soy Milk.

Over all, the International food festival 2018 was a huge success and the amount of people served this year more than 600 people, which was twice as high compared to last year.

Ta sjansen i Skogsdammen avdekker et hav av sjøfartsspirer!

Journalist: Amanda Woie

Lørdag 20.10 var dagen der modige båtførere tok turen til Skogsdammen for å vise frem sine lekre farkoster og gjøre seg verdig premien for beste prestasjon i ekte Ta Sjansen-stil.

Generelle regler:

Magnhild Hummel (6).jpg

·  Hjelm og flytevest påbudt

·  Tiden tas fra vogna med farkosten slippes til øya er nådd.

· Roing og svømming frem til mål (ølboks) tillatt.

· Farkosten fjernes av eieren etter bruk.

 

Først ut var Feminin og Fornem, med sin (etter UKEredaksjonens mening) mest kreative båt-løsning laget av en luftmadrass og papp-hus. De satte i gang arrangementet med et plask da de krasj-landet og rullet ut i vannet, men kom seg omsider til mål, som i år besto av en forankret ølboks.

Etterfølgerne var selveste Collegium Alfa som allerede gjør sin plass markert i UKEchampion. Deres atletiske evner skulle vise seg å dekke vannarenaen også da de knapt trengte et eneste åretak for å komme seg i mål med sin båt i kledelig svart og gull.

Magnhild Hummel (3).jpg

Stemningen satte seg imens båten til Mannskoret Over Rævne ble heist opp til røsten av de kraftige sangstemmene. Med selvsikkerhet tok de to representantene plass med sixpencen på bak fram, for minst mulig luftmotstand, og gjennomførte på tross av kjølig høst-temperatur i vannet.

Av teknikker viste det seg at hopping ut av båten ved kontakt med vannet var mest populær og gav gode resultater. Trendsetterne Unity var de første som kastet seg av gårde i luften med en sats som kanskje ble litt vel kraftig da understellet på rampen ble skadet og måtte opp på land for å fikses. Med lite tilgjengelig utstyr var det et øyeblikks usikkerhet rundt arrangementets fortsettelse, men en tapper hankatt med hjelpere fikk rampen opp og gå igjen.

Det gikk et blaff av tvil gjennom publikum om hvorvidt rampen kom til å tåle videre belastninger, men til tross for flere etterjusteringer gjennom arrangementet fikk alle de påmeldte kjørt utfor. Under fiksepauser fikk man blant annet se underholdning som hankatter på svømmetur for mosjon og flaskehenting, og STUNT-jenter kave seg uti flyte-leker med flagg og godt humør.

Magnhild Hummel (5).jpg

Konkurransen seilte videre med flere majestetiske hopp av PB og deltakere fra Nord Østerdal karsk-, kromkake- og evangelielag, noe som skaffet dem en vanskelig ledelse å ta igjen. Hunkattene kjørte ned med et hyl, og NGA fikk jubel fra rundt hele dammen da de entret plattformen med sin blå og grønne båt.

Dagens finale-båt var Sangkoret Lærkens stolte flaggskip, et mesterverk av en båt som dessverre ikke var like solid som den så ut til.

Gjennom arrangementet ble vi loset av UKEradio’n som alltid hadde en morsom kommentar eller historie på lur. Ta sjansen-konkurransen ble avsluttet med annonsering av tre heldige vinnere, som ble premierte med gavekort i fleng!

Vinner: Nord Østerdal karsk-, kromkake- og evangelielag

Årets fiasko: Stunt

Beste farkost: Koneklubben Freidig        

Sondre Justad i fyr og flamme

Journalist: Eivind Handegard

Sondre Justad returner til Ås og leverer en konsertopplevelse av de sjeldne. Publikum trollbindes av ærligheten, og av den utemmede råskapen som han bringer med seg.

SondreJustad (av Jonathan Vivvas Kise)_1.jpg

 Konserten starter med et brak fra siden med en lyskaster som skinner frem Sondre Justad, han står utenfor scenen og har bestemt seg for å overraske publikum. En sjokkbølge sendes igjennom salen, og det tar ikke mange sekundene før samtlige har lagt merke til at Sondre Justad har startet showet. De stakkars konsert gjestene som satt seg ned langs trappen ved siden av må bruke noen sekunder for å prosessere hva som skjer. Ansiktuttrykkene deres kan beskrives som en mellomting mellom måping og skrekkblandet fryd. Sannsynligheten er stor for at dette øyeblikket er fanget i samtlige Instagram-hashtagger med ordene Justad og UKA2018.

 Videre legges det merke til at lydbildet resonnerer godt i Aud Max, som ellers kan ha en romklang som kan være vanskelig å temme. Men i kveld får man altså med seg et hvert ord som synges. Etter han har sunget noen strofer, løper han raskt til scenen. Et forrykende lysshow venter oss. En eksplosjon av farger som elegant følger hvert slag fra trommisen.

Det er herlig å se hvor moro bandet har det sammen. Entusiasmen smitter fort over på alle konsertgjestene. Allsangen runger ut i rommet. Etter et par solide låter til deriblant «Ikke som de andre», forsvinner Justad atter en gang, bare for å dukke opp midt blant publikum med gitar. Publikum trollbindes. Det er modig å stå alene midt i en folkegruppe. Spesielt med tanke på den jevne nordmanns intimsone er på størrelse med en middels stor personbil. Likevel føles det ikke kleint, men det blir en velkommen pustepause i et program ellers består av absurde mengder med energi. Ikke et sekund for sent så startes neste låt med at han elegant stagediver tilbake til scenen. Skulle nesten tro at han hadde dykkersertifikat.

 I løpet av konserten blir det jammen meg også tid for en inspirerende appell som får oss til å glemme at det er mandag. Omsider nærmer konserten seg slutten, men Justad og co fortsetter å levere godsakene helt til siste stund og avslutter på topp med «Riv i hjertet».. Musikerne forlater lokalet til stående applaus, ikke bare fordi at det mangler stoler, men også fordi at de var flinke.

Vinsmaking med Naturviterne

Journalist: Ingvild Pedersen

Foto: Bendik Hassel

Bendik_Hassel002.JPG

Vi møter opp på samfunnet en vanlig høstdag under UKA. Bordene er pyntet med lyslenker og høstløv, og det hele ser veldig fint ut. Vi får utdelt et ark med oversikt over kveldens viner og et rangeringsskjema. Vi skal gjennom seks rødviner, og jeg må innrømme at jeg er spent på om jeg kommer til å like noen av dem. Rødvin er, for å si det mildt, ikke det jeg har drukket mest av, og målet mitt er derfor å finne ut om jeg kan lære meg å like det.

Kursholder Trygve Ulset starter med å forklare prosessen det er å smake vin, og det er ikke fullt så enkelt som man kanskje skulle tro. Først skal man se på fargen på vinen, denne kan si noe om hvor gammel vinen er. Deretter er det duften som står for tur, og vi får ramset opp ni typer dufter vi kan kjenne. Som regel vil smaken følge lukten, men det er verdt å nevne at billige viner ofte lukter bedre enn de smaker, ettersom det er enklere å sminke vinen med god duft enn å lage god smak.

Etterhvert blir vinen servert, og vi får også et par bagettbiter ved siden av. Ulset loser oss gjennom hver vin, og på den måten blir vi ikke helt overlatt til oss selv. For nybegynnere er dette gull verdt, da det er mye som er lett å glemme underveis. Jeg finner også ut at vinsmaking er ganske vanskelig å mestre. Når Ulset mener han kjenner lukten av kirsebær, rosiner eller rått kjøtt, må jeg innrømme at jeg aldri hadde klart å merke dette selv.

Jeg sitter likevel igjen med et par kjennetegn på de vinene som falt best i smak for en uerfaren rødvinsdrikker som meg. Disse var ganske lettdrikkelige, hadde lite tannina (garvesyre), en del sødme, og ikke noe særlig ettersmak. Vinen som falt best i smak hos studentene var en portugisisk vin laget på druetypen Touriga Nacional, så det kan absolutt være verdt å prøve ut neste gang man skal på fest.

Alt i alt var dette et bra arrangement å bruke ettermiddagen på, og det var absolutt noe for enhver her, både for de som er relativt uerfarne når det kommer til rødvin, og for de som har prøvd en god del tidligere.

Plan Norge skaper sterke inntrykk

Journalist: Eivind Handegard

En innføring i barneekteskap, en brutal virkelighet som rammer 12 millioner jenter hvert år.

Festsalen ser veldig annerledes ut i det vi går inn døren, og den bærer lite preg av at det har vært konsert kvelden før. Inne står Randi Versto Kaasa fra Plan Norge klar til å fortelle om formålet til UKEhjelpa 2018 - bekjempelse av barneekteskap.

Etter en kort introduksjon, geleider hun oss i gjennom en praktisk øvelse hvor vi i plenum drøfter en rekke vanskelige spørsmål. Er det fattigdom som har skylden, eller er det kultur? Når vi diskuterer innser vi hvor komplekst det hele er. Det finnes nemlig ikke en grunn alene som kan forklare hvorfor barneekteskap eksisterer. Et nytt spørsmål kommer opp; hva er konsekvensene av barneekteskap? Vi setter oss ned igjen og i et forsøk på å gi oss et innblikk i dette viser Randi oss en dokumentarserie som heter «STUCK».

Gjennom «STUCK» får vi se sterke bilder. Blant annet ser vi en ung brud som blir så fra seg at hun besvimer, et liv i fattigdom og unge jenter som blir sendt fra familiene sine for å flytte sammen med langt eldre menn. Dette er dessverre en brutal virkelighet som rammer 12 millioner jenter hvert år. Kontrasten til mitt eget liv stor. Jeg på min side syntes det var ille nok å bo i kollektiv med en introvert juice-tyv av en franskmann første året mitt på Pentagon. Heldigvis er det ikke bare mørkt i «STUCK»; vi får også se løsninger. Blant annet kommer de i form av modige ungdommer som samler seg i grupper for å aktivt hindre at jenter gifter seg for tidlig.

Før jeg vet ord av det er arrangementet er ferdig, jeg sitter godt plassert i en middels god stol og konsumerer et kakestykke (eller fem). Med alle opplevelsene i bakhodet bestemmer jeg meg for å vipse 50 kr til UKEhjelpa. Det kan du også gjøre ved å skrive inn 29805 på Vipps.

Sander_Huslende_Alfredsen021 (1).JPG