5 kjappe om UKA 2018!

Journalist: Kristin Bergo
Foto: Jora Singh Randhawa

Høstens vakreste eventyr er dessverre straks over for denne gang. UKEbloggen tok seg en tur på Samfunnet etter Highasakite, for å høre hvordan studentene synes UKA i Ås har vært.

1.       Har du vært med på mange arrangementer under UKA i Ås? Hvilke?

2.       Hva synes du har vært UKAs høydepunkt?

3.       Hva gikk du glipp av som du skulle ønske du fikk med deg?

4.       Hva eller hvem håper du kommer på UKA i Ås 2020?

5.       Forklar UKA i Ås med tre ord.

Malin Sandneseng, 22 

Malin Sandneseng (int. nr 1) (1).jpg

1.       Jeg var på Cezinando i går. Og DeLillos. Var jo på hele korhelga.

2.       Definitivt Highasakite. Det var helt magisk stemning! Jeg ønska at de skulle komme i 2016, men så gjorde de ikke det, og det var så trist! Å se dem i dag var rett og slett balsam for sjela.

3.       Jeg skulle ønske jeg fikk med meg mer Cezinando. Kvelden er litt svart, hehe. Det er noen hull her og der, og jeg skulle gjerne ha huska litt mer. Jo, også skulle jeg gjerne ha vært på studentpremieren, men da var jeg i Krakow.

4.       Jeg ønsker meg Highasakite igjen! Blir ikke nok av dem. Jo også ønsker jeg meg selv, fordi jeg ikke studerer her lenger da, så ønsker å komme selv og være med på UKA.

5.       Vennskap, fest og tirsdagsfylla. Nei, hahaha, mener selvsagt mandagsfylla!

Ida og Eirik (nr 2).jpg

Ida Elise, «22, nei vent, 24 år. Må vi ha med etternavn? Du kan ta med Elise, men det får holde» og Eirik, 26

1.       Ida: Ølfest, Cezinando, Urpremiere, hva mer er det som har skjedd egentlig? (Ida må bla opp i appen for å sjekke). Jo, den låvefesten med Sie Gubba og Trang fødsel! Der var vi begge to. 

Eirik: Jeg så ikke Cezinando da, for jeg var ute i teltet og kjøpte pølse.

Ida: Også var jeg med på 3000 meter øl i gutteklassen. Det er jeg veldig fornøyd med! Måtte løpe rett oppi skogen og spy etter løpet da.

2.       Ida: Urpremieren! Revyen var veldig bra, og den var veldig politisk. Det kan jo være kjedelig hvis du ikke er så oppdatert og ikke skjønner vitsene da. Men jeg skjønte det.

3.       Eirik: Jeg fikk ikke sett revyen, så den skulle jeg ønske at jeg så.

Ida: Tinefrokosten! Der fikk man mat mens man var på forelesning. Det kan jeg like.

4.       Ida: Hvis jeg kan ønske meg hvem som helst til neste UKA håper jeg på Post Malone.

Eirik: DDE hadde vært kult!

5.       Hektisk, innholdsrik, promille


Ragnhild Kirkhus, 21 og Ragnhild Rudshagen, 21

Ragnhild x 2. Nr 3.jpg

1.       Ragnhild K: Vi har vært med på så mye! Studentpremiere, Highasakite, DeLillos og Cezinando. Jo, og 3000 meter øl. Det var sååå gøy! Jeg var også med på korhelg.

2.       Ragnhild K: Korhelg! Det var bare en helt egen stemning, og alle som var med hadde det sykt fett sammen! Jo, og Cezinando!

Ragnhild R: Det må ha vært Highasakite i kveld. Det er mitt yndlingsband, og de er bare så sykt flinke og musikalske. Det var rett og slett et must å få med seg dem.

3.       Vi skulle kanskje vært med på flere aktiviteter, men vi vil ikke henge etter på skolen. Mye av det som er på dagtid kræsjer med forelesninger, og vi har ikke hatt tid. Men det er veldig bra at det skjer andre ting enn konserter.

Ragnhild K: Hva var det som skjedde på onsdag? UKEauksjon! Det skulle jeg gjerne fått med meg, men da var jeg på jobb i NGA-baren.

4.       Ragnhild K: Jeg ønsker meg Thomas Dybdahl og Hjerteslag fra Bergen. De er elsk! Også synes jeg spritsløyfa er skikkelig bra, og håper den er like kul neste UKA!

5.       Musikk og drikk. Det rimer jo nesten! Også glede, det kommer i tillegg.

Eirik Sønstevold, 22

Ragnhild x 2. Nr 3 (1).jpg

1.       Revy. Revyband for å presisere. Jeg har vært på mest konserter, men også korhelg. Jeg var på blant annet Justad, Sie Gubba, DeLillos, Higasaskite og Cezinando.

2.       Sondre Justad! Det var jævlig kult lysshow og han var bare så energisk. Komboen av at han ga så mye av seg selv og lysshowet gjorde konserten til UKAs høydepunkt. I tillegg til revyen da seff.

3.       Jeg skulle ha vært med på mer dagsarrangementer, for UKA er jo ikke bare konserter. Men jeg kommer ikke på noen konkrete arrangementer jeg burde vært på.

4.       Jeg håper det kommer en ny, ukjent artist som blir jævlig stor. Sånn som Cezinando, som stod i Halvors sist UKA. Det var ikke så mange på den konserten, også er han første utsolgte konsert denne gangen.

5.       Det er jo veldig lett å si måneden, året, livet. Men det blir litt for klisjè føler jeg. Det får bli konsert og revy. Har lyst til å si alkohol og, men ja.

 

Synnøve Sørvåg Slåtsveen nr 5.jpg

Synnøve Sørvåg Slåtsveen, 21

1.       Oj, veldig mye! Jeg har vært på alle konsertene! Jeg jobba på noen av dem da.

2.       Broiler var veldig bra, og Higasakite! Og DeLillos da. Nei, haha, jeg klarer ikke velge. Jo, tror det må bli DeLillos fordi alle sang med og det var så god stemning. Skikkelig god S!

3.       Skulle gjerne ha fått med meg UKEquizen fordi jeg elsker quiz. Men jeg spiller fotball og bruker veldig mye tid på trening, så da fikk jeg ikke vært med på det.

4.       Skulle gjerne hatt en skikkelig god headliner som solgte ut. Nå var jo Highasakite headliner, men det var Cezinando som tok alle billettene. Jeg vil gjerne at Kygo skal komme, men han er altfor stor tror jeg. Jeg jobber med booking på samfunnet, så derfor tror jeg kanskje ikke det går. Men hadde den fyren kommet hadde jeg klikka! Jeg skulle gjerne også sett Postgirobygget.

5.       Fest, god stemning, god stemning og god kok.

 

 

Fem i Foajeen

Journalist: Amanda Woie

Søndag 14. oktober var det duket for Piknikkforestillingav UKErevyen. Danne gangen med mulighet for å nyte en deilig lasagne som var middagstilbudet under showet. Etter endt forestilling spurte vi noen tilfeldige publikummere om deres opplevelse, og det var ikke mangel på skryt og gode inntrykk.

Spørsmålene:

1.     Hvordan hørte du om UKA i Ås og hva fikk deg til å komme og se UKErevyen?

2.     Skal du delta på noe annet under UKA i Ås 2018?

3.     Hva synes du om UKErevyen?

4.     Har du en sketsj eller et nummer du likte best?

5.     Helt ærlig; var det noe du syntes var for drøyt?

 

Tidligere student og kone.jpg

Tidligere student og kone

  1. Det vet man om som tidligere revysjef og student.

  2. Har ikke planlagt noe annet, nei.

  3. En av de beste vi har sett, veldig imponert over arbeidet.

  4. Likte Grevinnen og hovmesteren-nummeret best.

  5. Erna med «#metoo»-sangen ble jo veldig motsatt av det kampanjen jobber med.

 

TuridSvensøy.jpg

Turid Svensøy

  1. Jeg kjenner en som er med.

  2. Nei

  3. Generelt veldig bra.

  4. Veldig mange men Disney-versjonen av Der Undertang var veldig bra, og den med russejentene var både morsom, og de sang utrolig fint.

  5. Nei, det var det ikke.

 

Koslig gjeng.jpg

Koselig gjeng

  1. Han ene har en sønn som er skuespiller.

  2. Nei

  3. Terningkast 7! Veldig morsom og bra laget.

  4. Sketsjen med Hareide som skal skaffe ulver, og generelt de politiske numrene. Siv og hovmesterenlikte vi også godt.

  5.  Nei, vi tåler såpas!

Peter.jpg

Peter

  1. Jeg er i familie med trompetisten i revybandet. *nikker stolt mot datteren, Anna Sophie*

  2. Nei, jeg skal hjem igjen til Vestlandet igjen i kveld, så dette var bare en kjapp tur for å få sett showet.

  3. Kanonflott! Mye snert hele veien og, de hadde med mange fine poenger. Det skal mye til for å få så bra timing og samspill mellom de forskjellige aspektene av revyen, så det imponerte meg.

  4. Nei, man kan ikke velge. Det var helheten som gjorde den så bra.

  5. En hemmelighet om meg er at jeg er egentlig dansk, så jeg har høy toleranse for sånt.

Amanda Delara vil ikke at vi skal glemme resten av verden

Journalist: Julie Westergaard Karlsen

Fotograf: Ida Elise Sandtorp

Delara Ret..jpg

-        Du er blitt omtalt som landets mest spennende artist, hvordan blir man det?

-        Det er veldig hyggelig at anmelderen sa det. Det blir å lage det du har lyst til, og ikke det som er «inn.» Å utfordre deg selv, utfordre lytterne, ikke bare skrive for å skrive. Det er slik jeg tror du alltid blir spennende –  de vet ikke hva som kommer.

Landets mest spennende artist – det vil si Amanda Delara – legger snart ut på sin første turne, og det er mye arbeid som legges inn i forkant. Bandet oppgraderes blant annet med synth/keyes, og trommer. – Det høres veldig enkelt ut for en som ikke driver musikk, men det har vært veldig mye arbeid, spesielt for de i bandet. En har løftet alle låtene til et nytt nivå livemessig.

Amanda ser frem til å reise for å fremføre musikken sin, men det er det å lage musikk som er det aller største.  Hun er svært involvert, og er listet som både sanger, låtskriver og produsent. – I forhold til produksjon så går jeg ikke alltid inn elektronisk og produserer, avklarer Amanda. Produksjonsarbeidet hennes skjer som oftest ved pianoet: - Ta for eksempel Fine på den siste EPen som ble gitt ut, spilte jeg inn på piano for mange år siden, og tok den med videre til en produsent, Magnify, som bygde videre på det. Produsenten gjør en veldig stor jobb.

-        Men du skriver låtene alene?

-        Jeg skriver som oftest alene. For låtene hvor jeg har politiske budskap og mye tanker så blir det veldig rart å involvere noen som ikke mener det samme. Jeg har så mye på hjertet, og fikk den evnen til å sette det på papir og synge det ut. Den ene låta jeg har We don't run from anyone skrev jeg etter at jeg så en nyhetsartikkel om kvinne i Saudi Arabia som fikk lov til å kjøre bil. Da tenkte jeg på alle de kvinnene som kjørte da det var ulovlig, de som åpnet dørene for alle de som nå kan kjøre bil. Det er slike ting som inspirer meg.

Det er særlig tilstandene i hennes andre hjemland Iran, som opptar henne: - Jeg har veldig lyst til at folk skal se mer av det som skjer i Iran akkurat nå. Valutaen der er nesten ikke verdt noen ting, på grunn av alle sanksjonene mot Iran. Regimet bruker ikke pengene på folket, men på barna sine. Religion er brukt som lover og regler der borte, så folk er tvunget til å bruke hijab – ikke at det er noe galt med å bruke hijab – men tvang er ikke riktig.

Amanda trekker frem motstandsbevegelsen White Wednesdays, som protesterer denne tvangen. Frem til 1979 kunne kvinner i Iran kle seg som de ville – om det var miniskjørt eller hijab – men de er nå tvunget til å bruke svarte slør. Loven var og er svært upopulær, og iranske kvinner begynt å protestere loven ved å bruke hvite slør på onsdager, i stedet for de lovpålagte svarte.

-        En har et strengt regime, men folket er veldig sekulært, og det er en veldig kul ungdom der.

-        Du ble nominert til årets nykommer av p3 Gull, og kåret til årets nykommer av musikkmagasinet GAFFA – hvordan føles det?

Delara Ret2.jpg

-        Det føles bra, svarer Amanda med et smil. Hun kan fortelle at det har tatt lang tid å bli så suksessfull. – Jeg føler ikke at det er det jeg gjorde de to årene før jeg ble nominert, men alle de tingene som skjedde når jeg var ti, elleve, tolv, og satt mange timer med piano etter skolen bare fordi jeg elsket det, og skrev tekster. Kombinasjonen av alt som skjedde før har ført til at jeg har vært forberedt når jeg fikk muligheten til å lage en låt i studio, som Paper Paper. Ubevisst jobbet jeg mot det. Du må ha bra materiale for å bli årets nykommer, og det er den forberedelsen som har gjort at jeg kan lage bra materiale. Når vi har sluppet det så har vi vist at det holder god kvalitet – god nok til å bli årets nykommer.

Amanda satser stort, og har ambisjoner om at inspirasjoner som Jay-Z, Kanye West og Kendrick Lamar en gang blir samarbeidspartnere. Drømmen er å spille i den sagnomsuste Madison Square Garden. – Jeg mener en må ha store mål, for å streve etter noe. Når ting blir vanskeligere, det er da du må jobbe ekstra hardt, og det er da det blir tatt til et nytt nivå. Jeg kan bruke lang tid i studio, flere måneder på en låt, bare for at det skal være bra – ikke noe som jeg blir flau over i senere tid, men noe jeg kan stå for.

-        Hva er den beste konsertopplevelsen din?

-        Det er mange som har vært veldig bra. Enten Studentersamfunnet i Trondhjem, eller Slottsfjell. Slottsfjell var veldig spesielt for meg i forhold til backdroppet på scenen. Jeg viste scener fra krig, under en sommerfestival som skal være veldig hyggelig. Jeg følte det var viktig å få fram budskapet om at vi har det bra nå, men ikke glem hva som skjer i resten av verden. Det var veldig mange som likte det da, jeg fikk mange tilbakemeldinger om at det var veldig sterkt.

Et annet høydepunkt for Amanda var å arbeide sammen med The Dream, en av verdens største produsenter. Han har blant annet produsert Single Ladies av Beyoncé, Baby av Justin Bieber og en stor del av albumet Watch the Throne, av Jay-Z og Kanye West. Låten som samarbeidet førte til er ikke ute enda, men Amanda kan røpe at den vil komme en gang i løpet av 2019. Vi må heldigvis ikke vente så lenge for å få høre noe nytt fra Amanda – en ny låt kommer allerede 19. oktober. – Skal jeg fortelle deg en fun fact? Dere er de første som får høre den live.

Kjære student på NMBU! 

Journalist: Amanda Woie

Du er herved invitert til UKA (i Ås), måneden, årets største og mest minneverdige kveld! 

Klart, konserter og ølfest er kult og gøy, men om du ikke får med deg UKErevyen, kan du egentlig kalle deg en Ås-student da? Studentpremieren, torsdag 4. oktober, er en gyllen sjanse for kle deg i din fineste galla, ankomme et staselig pyntet lokale og nyte en revyperle av de sjeldne.  

 Revygjengen gjør seg klare til premiere torsdag 4.10! Foto: UKA i Ås.

Revygjengen gjør seg klare til premiere torsdag 4.10! Foto: UKA i Ås.

Årets UKErevy spinner en rød tråd rundt hverdagens pekefingre, og tittelen «App-App-App» passer godt til hva arrangørene tenker om de som enda ikke har kapret seg en billett til denne storartede aftenen. 

Gjestesjefene Sigrid Løyning og Camilla Marie Engen har påtatt seg det store ansvaret å organisere både student- og URpremieren som foregår på fredag.

 Sigrid Løyning (t.v.) og Camilla Marie Engen (t.h.) gleder seg stort til både student- og URpremieren. Foto: UKA i Ås.

Sigrid Løyning (t.v.) og Camilla Marie Engen (t.h.) gleder seg stort til både student- og URpremieren. Foto: UKA i Ås.

Det har vært iherdig jobbing helt siden forrige høst med å skaffe NK’er, planlegge, sette opp budsjett, ansette funksjonærer og få laget og sendt ut flerfoldige invitasjoner. I skrivende stund er det også en hel del pynt og bordkort i produksjon av flinke og arbeidsomme funksjonærer! 

Camilla forteller at den største delen av arbeidet har bestått av gjestelisten til URpremieren. Dette er en omfattende liste som består av blant annet tidligere og nåværende samfunnsstyre-medlemmer, ansatte ved universitetet, politikere, embetsmenn, lag og foreninger. Kongefamilien og statsminister er også av de mest spennende gjestene som inviteres til hver URpremiere, men det er ikke selvsagt at alle på gjestelisten kommer. 

Hittil har det blant annet vært funksjonærenes jobb å gjennomgå listen for å sjekke om hver enkelt adresse stemmer slik at invitasjonene kommer til sin rettmessige plass. Så er det noen som kan å bruke 1881 og Gule sider, så er det premierefunksjonærene!  

Som funksjonær får man allikevel unna de fleste timene på selve premieredagene da det er her det trengs flest folk for å komme gjennom hele programmet.  

Det skal nemlig, som du sikkert har skjønt, en hel del organisering til for å dra i land slike arrangementer, og om ikke dette var nok har våre kjære gjestesjefer også ansvaret for både korhelg og VIPhelg. Heldigvis har SiÅs vært til stor hjelp gjennom erfaringsmøter, da de har tatt del i premierefiksing flere ganger tidligere, og derfor har mange gode tips og innspill på lur. 

 Etter mange ettermiddager og kvelder med forberedelser, planlegging og organisering er denne gjengen klar til å ta deg i mot på student- og URpremieren på UKErevyen - startskuddet for UKA i Ås 2018 . Foto: UKA i Ås.

Etter mange ettermiddager og kvelder med forberedelser, planlegging og organisering er denne gjengen klar til å ta deg i mot på student- og URpremieren på UKErevyen - startskuddet for UKA i Ås 2018 . Foto: UKA i Ås.

Noe av det Sirgrid gleder seg mest til er å se at alt man har planlagt og jobbet med over så lang tid fungerer i virkeligheten. Man legger veldig godt merke til resultatene på et slikt arbeid, spesielt når stillingen jobber på tvers av så mange komiteer. 

Camilla nikker enig og skyter inn at det er viktig å holde tunga rett i munnen og sørge for at alle har fått den informasjonen de trenger. 

Vi håper du gleder deg like mye som UKEredaksjonen, gjestesjefene og funksjonærene til denne fantastiske åpningen av UKA 2018! 

 

Ravi: - Jeg har med meg verdens feteste instrument til Ås.

Journalist: Julie Westergaard Karlsen

Ravi åpner seg opp om musikken, livet og lover at vi vil få verdens feteste instrument på scenen i Festsalen.

Du spilte sist for studentene ved NMBU i 2015. Da premierte du den nye låta di «Du-Du-Du-Du-Du,» og hadde med deg Stella Mwangi – har du noen overraskelser for oss igjen? Hvorfor valgte du å premiere låten di i lille Ås?

Ravi Promoo.png

Jeg har med meg verdens feteste instrument til Ås. Det er en greie jeg kjøpte i 2016, som en løsning på førtiårskrisa mi. Instrumentet funkler, glitrer, spraker og snerrer, og låter helt utrolig fett. Jeg sier ikke mer. Den som kommer får se.

Det som var sinnsykt fet i 2015, var at Du-du-du-du-du ble sluppet samme dag som Ås-konserten. Rett og slett. Så vi hadde mye å feire, både Stella og jeg.

«Ås to i Osjlo,» er min favoritt fra ditt repertoar, men den havner ofte i skyggen av dine større landeplager. Har du selv noen favoritter du føler blir oversett?

Det var hyggelig å høre at du liker «Ås to i Osjlo» Jeg er veldig fornøyd med den, fordi jeg har produsert den sjæl (ikke alltid jeg gjør det) og fordi det er en sånn ganske «classic pop tune» lizm, he he, både i toner og tekst, kanskje. Merker også at folk skriker etter den på konserter. Kanskje jeg har undervurdert the impact på den låta. Vi får se på Ås ... he he.

Jeg skal ikke klage på lite oppmerksomhet, jeg, altså. På noenting. Men de Ravi-låtene folk liker best, er ikke nødvendigvis mine darlings. Og jeg kan få hangup på noen av mine låter, som ikke så mange kanskje har oppdaga. Jeg er ganske fornøyd med Lileman fra den Nye Arbæidsdagn, og det går kanskje også en del på produksjon, som jeg synes er kul. Bim Bam Bom på Kjøpr Gitar er også en Ravi-banger for Ravi, med søstera mi på vokal og DJ Løv på scratch. Jeg tenker at det er mitt forsøk på å lage Destinys Child's Soldier eller Karpes Vestkantsvartinga.

I 2017 kom «Disaora,» ditt første album på over 10 år – hvorfor gikk det så lang tid mellom albumene, og hvorfor kom du tilbake i nettopp 2017?

Det synes jeg er et veldig godt spørsmål, og jeg har spurt meg sjæl om det samme mange ganger. Vært litt skuffa over meg sjæl, liksom. Fader hvorfor bruker du tida di på rør og surr, Ravi? Lager reality-serier på TV3, lizm. Seriøst.  Er du helt dust, eller?? Sånne ting har jeg tenkt mange ganger.

Det korte svaret er at jeg regner meg sjæl som en late bloomer. Jeg har fått til mye fint, og jeg har opplevd massiv medgang og mye kult. Men det har vært litt tilfeldig. Jeg har overhodet ikke hatt kontroll. Og sant å si, så gleder jeg meg til siste halvdel av livet mitt. Jeg tror det blir best.

Hva er det største du har opplevd som artist?

Det er de små detaljene jeg lever for. Ny trommemaskin som kicker ass. Stå på scena og synge, og høre at Kristina på bass lager en ny nedgang som bare er sååå fet. Slike ting. Musikk, rett og slett. Lyd. Et skarptrommeslag kan være fetere enn å spille for 150000 mennesker i Frognerparken (før Aha i 2005). Et nytt hook i studio overskygger lett salget av 96000 plater.

Du var student på Blindern, som har sin egen UKE – har du noen gode minner fra UKA på Blindern? Studentene på Blindern og studentene på Ås har mye kontakt – besøkte du UKA i Ås som student?

Nei. Jeg har en typisk Oslo-student, kanskje. Lite kontakt med campus. Mye kontakt med min egen gjeng fra Tønsberg. Dessuten var jeg en vanvittig ustrukturert type, tror jeg brukte 4 år på litteraturvitenskap grunnfag (som bør ta ett år, strengt tatt). I det hele tatt, så føler jeg at jeg har ofret mye for musikken. Ferier. Studentliv. Lengre utenlandsopphold. Det meste av det sosiale var tvinnet sammen med musikk og turneer i mange år. Men jeg angrer ikke. Det er livet mitt. Og alt er riktig.

Ravi Promo.jpeg

Musikken din har ofte en useriøs og leken tone, selv når du diskuterer mer alvorlige tema – kan folk lære av dette? Har vi en for alvorlig holdning?

Tja. Kanskje det. Det er kanskje ikke vits i å gjøre ting alvorlig for å gjøre dem alvorlige, liksom. Hvis du skal gripes av alvorlige temaer, slik som fattigdom, miljøforurensning eller krig, så må du få en personlig tilknytning til det. Det må ikke bli distansert og alvorlig, men hverdagslig, nært og kanskje både tåredryppende og lattervekkende, om ikke annet så på grunn av galgenhumor. En normalisering av menneskelige kriser og ytterpunkter tror jeg ikke er dumt.

Broren til mormor var krigsflyger under krigen, og havnet i tysk fangenskap. Da føler jeg nesten at det kunne vært meg, og at krig og fred, demokrati og diktatur angår meg.

Kompisen min Jonas Bendiksen lagde en fotoserie om Slummen i verden. Places where we live. Poenget hans er at slumliv ikke er unormalt. Det er hverdagslig. Det er faktisk den mest vanlig boformen i verden.

Det virker som om du er opptatt av å nå ut til folk – er det et budskap du vil ha ut til studentene?

Det er mye, he he. Jeg er opptatt av Palestina og palestinere, som har vært et slags glemt, forsømt stebarn i kjølvannet av andre verdenskrig.

Jeg er opptatt av mobbing. Det er 6,6 prosent mobbing i skolen, og det er mye. Men det er 8 % i det offentlig arbeidsliv, 10 % i det private og 12 prosent i miltæret. Hvordan kan vi forvente at kidsa oppfører seg ordentlig, når vi voksne ikke klarer å skjerpe oss?

Jeg er opptatt av blodgivning, og gir blod jevnlig. Det burde alle gjøre.

Jeg synes MDGs forslag (idag) om kortere arbeidstid er veldig interessant. Kristin Skogen Lunds budskap om at vi må skjerpe oss og jobbe mye mer, det er i hvert fall bare piss (sjekk ut teksten på Kåme Te Mæi på nye skiva).

Som en overordnet struktur, så har jeg tenkt ganske mye på sinnsrobønnen de siste dagene. Gud gi meg styrke til å forandre det som kan forandre, og holde ut det som ikke kan forandres. Det er ganske sentralt. Det er viktig på mange plan. Puh.

Ivar Ekanger - UKEsjef og majestetsfornærmer

ivar.png

Det er ikke tvil om at Ivar Ekanger var en aktiv student – han har blant annet sittet i Universitetsstyret, Hus- og Finansstyret og Studentsamskipnadens styre. To ganger satt han i UKEstyret – først som blestsjef i 1976, og så som UKEsjef i 1978.

Likheter og ulikheter

«Har UKA i Ås endret seg mye siden den gang?» spør jeg. «Den største forandringen er at det er så utrolig mange flere studenter,» svarer Ivar. Men funksjonærtallet har likevel forholdt seg likt. «Tidligere var så og si alle studentene funksjonærer, og så var det en god del som jobba på høgskolen som også ville være med.» Ivar påpeker også hvordan fokuset på revy har endret seg – den må nå i mye større grad konkurrere om oppmerksomheten med konsertene.

«For meg er jo UKA som jeg var med på, bedre enn alle UKENE etterpå, da kjente jeg jo mange flere. Men folk må ikke forveksle det med at det var bedre før. Det er minst like bra nå,» forteller Ivar. Men likhetene trumfer ulikhetene: «Det som er helt likt, det er gleden over å gjøre det – dugnadsgleden. […] Det å være sammen i UKEkomite og stresse sammen som galne. Den gjengen som gjør det sammen, har minner for livet.»

Majestetisk minne

Men hva er Ivars minne for livet? «Det beste minnet er fra Urpremieren i UKA 78,» svarer Ivar. «Da stod Samfunnsformannen og jeg først her ute, litt skjelvende, og så kom det en bil rundt hjørnet som det stod A1 på, og ut av den bilen kom kong Olav.» Å få kong Olav til Urpremieren var noe Ivar hadde ønsket seg lenge. UKEN før hadde han pratet med slottets kabinettsjef Vincent Blommen over telefon. Vincent var ikke særlig hjelpsom, og etter at de la på visste Ivar en ting: «Faen, neste gang skal jeg gjøre det på en annen måte.»

To år senere var Ivar UKEsjef, og inviterte igjen kongen til Urpremieren – denne gangen gjennom et åpent brev i avisene. Selv på nitimen ble brevet lest opp. «Kongen skulle få vite om det sjøl,» forteller Ivar. «Jeg fikk så mye kjeft. Det var en majestetsfornærmelse, og det var ikke måte på.» Men kampanjen ga resultater. «Vi satt på Pentagon, en lørdags kveld og spilte Mattis og drakk øl – det var ganske seint på kvelden. Så ringte telefonen: «Hallo, det er rektor Heide, kan du komme til mitt kontor klokken åtte i morgen tidlig. Vi har fått beskjed om at kongen kommer.»»

Noen måneder senere ble kongen servert whisky på Studentsamfunnet, og fikk hilse på en rekke professorer: «Og da var de glad, da var det ingen som mente jeg hadde drevet med majestetsfornærmelse i det hele tatt.»

Polstreik og polferd

En av de største utfordringene under UKA i 1978, var polstreiken. «Det kom et varsel fire uker før UKA i Ås, om at det var fare for polstreik,» minnes Ivar. «Dagen derpå ringte vi Bøndenes Bank, og ba om en kassekreditt på en halv million, og så kjørte vi til Vinmonopolets produksjonssted i Oslo. Vi bestilte 3000 – eller var det 5000? – flasker med sprit og vin og litt forskjellig.» De ansatte var svært profesjonelle, og forhørte seg om hvordan de ville ha alkoholen utlevert. «Nei vi vil gjerne ha det på paller, sa jeg, for vi skal ha det inn i tre biler.» Kongens whisky måtte de importere fra Sverige – og nok en gang ble det oppslag i avisene.

«Jeg får håpe at de får det til.»

Selv etter sine fire år i UKEstyret, fortsatte Ivar å engasjere seg. Først som komitesjef, og siden som revyforfatter i forfatterkollegiet. Men etter ti år, var det nok. Ivar fortsatte å være nervøs på studentenes vegne i noen år til, men så gikk også det over: «jeg begynte å tenke «jeg får håpe at de får det til.» De var ikke vi lengre, de var de,» minnes Ivar.

Kjell Aksnes: - Samfunnet ble liksom halve livet

Kjell Aksnes var Administrerende direktør for Høyskolen fra 1993 til 2000, noe studentene belønnet med æresmedlemskap i Studentsamfunnet, og Storkors i Studentsamfunnets ordensvesen Hans Hovenhet Hestehoven. Det som kanskje ikke er like kjent, er hva han utrettet for UKA i Ås.

Kjell Blogg.png

En travel studenttid

Da Kjell Aksnes først kom til Ås, ble han fort rekruttert til UKA i Ås og UKErevyen Artisjokk, som gikk i 1960. Han ble straks sendt på skrivetur med forfatterkollegiet. – Første månedene brukte jeg stort sett bare på UKA, kan han fortelle. – Etter at jeg kom tilbake så ble jeg assistent for hun som instruerte revyen, så jeg var fullt opptatt med UKA til langt uti november.

Disse første travle månedene satte standarden for resten av Kjell sin studietid. – Neste UKE var jeg forfattersjef, og da var jeg jo også samfunnsformann. Jeg har vel vært på alle revyer siden den gang vil jeg tro, det skulle begynne å bli noe sånt som tredve UKER tenker jeg. Det tar seksti år å være med på tredve UKER, ler han. – Samfunnet ble liksom halve livet.

Kjell har fått med seg samtlige Urpremierer, med unntak av en. – Det beste nummeret fra den første revyen var en sang kalt Du skjønne lille Ås, minnes han. – En seriøs komponist og arrangør ville at vi skulle stramme opp teksten, og melde det inn til Melodi Grand Prix.

Kjell innrømmer at det er revyene han selv var involvert i, som er favorittene, men gir studentene masse ros for de nyere oppsetningene. Han savner i midlertidig oppmerksomheten som Urpremieren fikk før. En mengde statsministere, særlig landbruksministerne, var ofte gjester. Enkelte revynummer ble også vist på NRK.

Et Studentsamfunn i vekst

– Hva har forandret seg mest? spør jeg.

– Det forandret seg radikalt da Auditorium Maksimum sto ferdig i 1970. Revyen ble før det spilt i Festsalen i Studentsamfunnet. Hele salen der er akkurat så stor som scenen i Aud. Max. Det ble en helt annen profesjonalitet over revyene. UKA ble også etterhvert utvidet til å omfatte mye mer enn bare revy. Mulighetene for å kunne gjøre det som gjøres under UKA i dag, det har kommet med bygningene.

Sammenhengen mellom UKA i Ås og Studentsamfunnets bygninger er noe Kjell kjenner godt til. Han er tidligere leder i Hus- og Finansstyret, og var også med i plankomiteen til Aud. Max. – Aud. Max. skulle opprinnelig ligge der hvor Parkgården står i dag. Det ble for lite penger, en planla for stort, så hele den planen kjørte seg fast. Da tok studentene og Studentsamfunnets styre i 1963, initiativ til å flytte Aud. Max. opp til Studentsamfunnet og til å samordne en utbygging av dette slik at disse bygninger kunne brukes sammen. Dette lyktes, og det har vist seg å bli en knallgod løsning for alle parter.

Kjell kan også fortelle om utbyggingen av Halvors Hybel, som ble bygget ut i forbindelse med UKA i Ås i 1994. – Til UKA i 1994 ble det bestemt at man skulle grave ut jorda under en ute-terasse på Samfunnet. Der ble det innredet et nytt musikk- og barområde, Halvors Hybel. Dette skjedde på rekordtid.

Entreprenøren hadde gravd en meter inn i en Gravhaug fra Vikingtiden. Direktør Halvor Holtestaul i Studentsamskipnaden og Kjell, som da var adm. direktør ved NLH, ble anmeldt for brudd på fortidsminneloven, men saken ble henlagt. Det er blitt fortalt fra folk som var med å bygge Samfunnet på 30-tallet at denne gravhaugen opprinnelig lå midt i det feltet hvor festsalen i samfunnet skulle ligge og nå ligger. Gravhaugen har da etter alt å dømme blitt flyttet på en gang før.

Lykkeønskninger

– Den store styrken for studiestedet her, er at det har vært så mye aktivitet i studenttiden, og at det alltid har vært et veldig tett forhold mellom ledelsen på høyskolen og Samfunnet. Det ville vært et helt annet studium dersom du skulle tatt studiene som brevskole. Det ville vært en veldig dårlig utdannelse i forhold. Jeg ønsker dere lykke til, som bærer av en lang tradisjon. Det er en veldig bra innsats dere gjør.