Ivar Ekanger - UKEsjef og majestetsfornærmer

ivar.png

Det er ikke tvil om at Ivar Ekanger var en aktiv student – han har blant annet sittet i Universitetsstyret, Hus- og Finansstyret og Studentsamskipnadens styre. To ganger satt han i UKEstyret – først som blestsjef i 1976, og så som UKEsjef i 1978.

Likheter og ulikheter

«Har UKA i Ås endret seg mye siden den gang?» spør jeg. «Den største forandringen er at det er så utrolig mange flere studenter,» svarer Ivar. Men funksjonærtallet har likevel forholdt seg likt. «Tidligere var så og si alle studentene funksjonærer, og så var det en god del som jobba på høgskolen som også ville være med.» Ivar påpeker også hvordan fokuset på revy har endret seg – den må nå i mye større grad konkurrere om oppmerksomheten med konsertene.

«For meg er jo UKA som jeg var med på, bedre enn alle UKENE etterpå, da kjente jeg jo mange flere. Men folk må ikke forveksle det med at det var bedre før. Det er minst like bra nå,» forteller Ivar. Men likhetene trumfer ulikhetene: «Det som er helt likt, det er gleden over å gjøre det – dugnadsgleden. […] Det å være sammen i UKEkomite og stresse sammen som galne. Den gjengen som gjør det sammen, har minner for livet.»

Majestetisk minne

Men hva er Ivars minne for livet? «Det beste minnet er fra Urpremieren i UKA 78,» svarer Ivar. «Da stod Samfunnsformannen og jeg først her ute, litt skjelvende, og så kom det en bil rundt hjørnet som det stod A1 på, og ut av den bilen kom kong Olav.» Å få kong Olav til Urpremieren var noe Ivar hadde ønsket seg lenge. UKEN før hadde han pratet med slottets kabinettsjef Vincent Blommen over telefon. Vincent var ikke særlig hjelpsom, og etter at de la på visste Ivar en ting: «Faen, neste gang skal jeg gjøre det på en annen måte.»

To år senere var Ivar UKEsjef, og inviterte igjen kongen til Urpremieren – denne gangen gjennom et åpent brev i avisene. Selv på nitimen ble brevet lest opp. «Kongen skulle få vite om det sjøl,» forteller Ivar. «Jeg fikk så mye kjeft. Det var en majestetsfornærmelse, og det var ikke måte på.» Men kampanjen ga resultater. «Vi satt på Pentagon, en lørdags kveld og spilte Mattis og drakk øl – det var ganske seint på kvelden. Så ringte telefonen: «Hallo, det er rektor Heide, kan du komme til mitt kontor klokken åtte i morgen tidlig. Vi har fått beskjed om at kongen kommer.»»

Noen måneder senere ble kongen servert whisky på Studentsamfunnet, og fikk hilse på en rekke professorer: «Og da var de glad, da var det ingen som mente jeg hadde drevet med majestetsfornærmelse i det hele tatt.»

Polstreik og polferd

En av de største utfordringene under UKA i 1978, var polstreiken. «Det kom et varsel fire uker før UKA i Ås, om at det var fare for polstreik,» minnes Ivar. «Dagen derpå ringte vi Bøndenes Bank, og ba om en kassekreditt på en halv million, og så kjørte vi til Vinmonopolets produksjonssted i Oslo. Vi bestilte 3000 – eller var det 5000? – flasker med sprit og vin og litt forskjellig.» De ansatte var svært profesjonelle, og forhørte seg om hvordan de ville ha alkoholen utlevert. «Nei vi vil gjerne ha det på paller, sa jeg, for vi skal ha det inn i tre biler.» Kongens whisky måtte de importere fra Sverige – og nok en gang ble det oppslag i avisene.

«Jeg får håpe at de får det til.»

Selv etter sine fire år i UKEstyret, fortsatte Ivar å engasjere seg. Først som komitesjef, og siden som revyforfatter i forfatterkollegiet. Men etter ti år, var det nok. Ivar fortsatte å være nervøs på studentenes vegne i noen år til, men så gikk også det over: «jeg begynte å tenke «jeg får håpe at de får det til.» De var ikke vi lengre, de var de,» minnes Ivar.