Konsert: Ole Ivars og Kjartan Lauritzen

Journalist: Ingvild Pedersen

Som siste festkveld i miniUKA velger de å avslutte med Ole Ivars og Kjartan Lauritzen. Diametrale motsetninger, ikke bare musikalsk, men også når det kommer til erfaring. Ole Ivars har holdt på siden 1964, mens Kjartan Lauritzen lagde sin første sang i 2014. Men kanskje er det akkurat det som gjør at det er såpass mange på Samfunnet denne kvelden – her er det noe for enhver.

 Foto: Anniken Stølan

Foto: Anniken Stølan

 Foto: Anniken Stølan

Foto: Anniken Stølan

De første som ankommer Samfunnet er et venninnepar på nærmere 50, som åpenbart er her for Ole Ivars. Selv om de kanskje ikke virker like gira som Ås-studenter klare for fest, er det fortsatt tydelig at de gleder seg. De forteller at de har fått inn Ole Ivars gjennom oppveksten, og det skal jeg senere finne ut at gjelder mange her i kveld. Spesielt blant studentene er det mange som nevner ordet «nostalgi» når jeg spør hvorfor de liker Ole Ivars.

 Foto: Matteus Hjelmberg

Foto: Matteus Hjelmberg

Med lillaglitrende vester og en diskokule i taket er det tydelig at Ole Ivars er klare for å lage show – og show blir det. Dette gjelder også publikum – studentene på NMBU vet å benytte anledningen til å danse swing. Vi får servert alt fra deres første sang «Regnets rytme» til de mest kjente «Kongen av campingplassen» og «Nei så tjukk du har blitt». Sistnevnte sang øker, om mulig, stemningen enda et hakk opp. De avslutter med «Jag trodde änglarna fanns», og salen synger med som bare det.

 Foto: Anniken Stølan

Foto: Anniken Stølan

Vi beveger oss videre til Festsalen for neste konsert, og allerede på vei dit skjønner man at det er mange som har kommet for Kjartan Lauritzen. Vi må nærmest stå i kø, og vel framme i Festsalen strømmer det bare flere og flere til. Lauritzen åpner med «Fenomenet», og det er ganske tydelig stemningsskifte fra Ole Ivars, men det er fortsatt mange av de samme i publikum. Kanskje er det mulig å både like danseband og rap.

 Foto: Anniken Stølan

Foto: Anniken Stølan

Anniken Stølan Konsert 5.jpeg

Med kun tre sanger igjen annonserer Lauritzen at han begynner å bli sliten, og spør ut i salen om det er noen som kan teksten på «Nyte D». Malin Danielsen blir pekt ut av vennene hennes, og det ender med at hun blir spurt opp på scenen, hvor hun synger med som bare det, og det virker som hun har det veldig bra.

Når «Fredag» kommer på som siste sang blir det super stemning i salen, men tydeligvis klikker det ikke nok for Lauritzen. Han oppfordrer til «mosh pit», og forlanger at det skal klikke i vinkel på denne siste sangen. Det gjør det også, selv om det trengtes en liten oppfordring for å få publikum dit. Etter denne sangen, som hadde vært en bra avslutning i seg selv, gir han sin hyllest til nylig avdøde Avicii i form av sangen «Levels». Dette faller tydelig i smak hos publikum, og han avslutter med et fantastisk brak.

Jeg er så heldig å få et lite intervju med Malin etter konserten, og det vises på lang avstand at hun er strålende fornøyd med kvelden. Foruten det å stå på scenen med selveste Kjartan Lauritzen, som er mye mer enn hun kunne forestilt seg, synes hun også det var veldig kult, og litt rart, å stå på scenen og se hele Ås, når hun samtidig er en del av Ås selv. Hun konkluderer med at denne opplevelsen «var jævlig gøy!».

Foto: Matteus Hjelmberg

Jeg snakker ellers med mange som er svært fornøyde med kvelden. Det virker som at de aller fleste synes konsertene levde opp til, eller overgikk, forventningene, og selv om flere av de jeg snakket med før konsertene synes Ole Ivars og Kjartan Lauritzen på samme dag var et litt merkelig valg, er det ingen som tenker på dette i ettertid. Dermed kan man absolutt si at den siste festkvelden i miniUKA var en stor suksess.

 Foto: Matteus Hjelmberg

Foto: Matteus Hjelmberg