Ekstremsportsdagen – vill, vakker og våt

Tekst: Ørjan Olsen Furnes Foto: Marianne Mjelde

Når jeg nå skulle covre ekstremsportsdagen må jeg si at jeg ikke helt visste hva jeg gikk til. Så jeg gjorde det eneste logiske og klemte meg inn i den trange kompresjonstrøyen med en grunntanke om at eventet best kunne oppleves som deltaker. Til å begynne med var været grått og kaldt, men akkurat i det vi skulle til å begynne kom solen til synet med et budskap om håp. Til tross for litt vårlige forhold blir man heldigvis fort varm i trøya når man driver med ekstrem idrett.

Eventet begynte på Storebrand i all forvirring da det var gitt lite info i forkant og det var vanskelig å speide en potensiell løype med unntak av en liten trevegg, og en såpete presenning hvor diskusjonen gikk blant deltakerne om hvorvidt vi skulle opp eller ned. Etter et par runder med gjennomgang og en liten demo var det klart for å begynne.

31064272_10160371738990038_4187892618849419264_o.jpg

Det viste seg at løpet bare var starten av en konkurranse i fire akter, og vi fikk alle (som ikke bailet ved synet av andre øvelse) prøvd oss på klatre over Skogsdammen (den ved Eika) i et enslig tau mellom to trær. Her gikk det i friksjonsskader og lang kø, men overraskende mange kom seg over uten å bli våt, faktisk nesten alle.

Dermed ble vi eskortert inn på Eika for å ha klatrekonkurranse. Her var det en av de letteste rutene som skulle klatres, altså beste tid var det som gjaldt. Et lite øyeblikk hadde jeg faktisk finalekvalifikasjon med en tid på 27 sekund, men dette varte bare et par minutter før jeg ble utkonkurrert av et par imponerende prestasjoner på 25 og 20 sekunder.

De to beste jentene og de to beste guttene møtte hverandre i en finale hvor de skulle kjempe for seieren ved å trekke den oransje UKEtraktoren. Her hadde mange av deltakerne fysikkens lover imot seg, så Hankattenes Ambassadør måtte gå av traktoren og dytte med jevne mellomrom.

Seirende ut kom Jørgen Dahl ikledd Stunt-drakt for guttene, og Ingrid Aas Myhr for jentene. På respektable andreplasser hadde vi Nora Colman og Zakarias Orrall. “Dette var gøy!” overhørte jeg Ingrid si etter at dagen var ferdig, og jeg må si meg enig. Jeg visste som sagt ikke hva jeg gikk til når jeg møtte opp, men ble til stadighet positivt overrasket over hvor godt planlagt opplegget var, selv om vi som deltakere fikk minimalt med info underveis. På tross av at dusjen mellom ekstremsportsdagen og revyen var særdeles smertefull etter episoden med tauet, var det helt klart verdt det.

 

31084301_10160371739455038_7990409543194509312_o.jpg