Sondre Justad i fyr og flamme

Journalist: Eivind Handegard

Sondre Justad returner til Ås og leverer en konsertopplevelse av de sjeldne. Publikum trollbindes av ærligheten, og av den utemmede råskapen som han bringer med seg.

SondreJustad (av Jonathan Vivvas Kise)_1.jpg

 Konserten starter med et brak fra siden med en lyskaster som skinner frem Sondre Justad, han står utenfor scenen og har bestemt seg for å overraske publikum. En sjokkbølge sendes igjennom salen, og det tar ikke mange sekundene før samtlige har lagt merke til at Sondre Justad har startet showet. De stakkars konsert gjestene som satt seg ned langs trappen ved siden av må bruke noen sekunder for å prosessere hva som skjer. Ansiktuttrykkene deres kan beskrives som en mellomting mellom måping og skrekkblandet fryd. Sannsynligheten er stor for at dette øyeblikket er fanget i samtlige Instagram-hashtagger med ordene Justad og UKA2018.

 Videre legges det merke til at lydbildet resonnerer godt i Aud Max, som ellers kan ha en romklang som kan være vanskelig å temme. Men i kveld får man altså med seg et hvert ord som synges. Etter han har sunget noen strofer, løper han raskt til scenen. Et forrykende lysshow venter oss. En eksplosjon av farger som elegant følger hvert slag fra trommisen.

Det er herlig å se hvor moro bandet har det sammen. Entusiasmen smitter fort over på alle konsertgjestene. Allsangen runger ut i rommet. Etter et par solide låter til deriblant «Ikke som de andre», forsvinner Justad atter en gang, bare for å dukke opp midt blant publikum med gitar. Publikum trollbindes. Det er modig å stå alene midt i en folkegruppe. Spesielt med tanke på den jevne nordmanns intimsone er på størrelse med en middels stor personbil. Likevel føles det ikke kleint, men det blir en velkommen pustepause i et program ellers består av absurde mengder med energi. Ikke et sekund for sent så startes neste låt med at han elegant stagediver tilbake til scenen. Skulle nesten tro at han hadde dykkersertifikat.

 I løpet av konserten blir det jammen meg også tid for en inspirerende appell som får oss til å glemme at det er mandag. Omsider nærmer konserten seg slutten, men Justad og co fortsetter å levere godsakene helt til siste stund og avslutter på topp med «Riv i hjertet».. Musikerne forlater lokalet til stående applaus, ikke bare fordi at det mangler stoler, men også fordi at de var flinke.