UKA i Ås på rakketutferd med SPUTNIK

Journalister og Rocke-mester: Lars Raaen og Oscar Berlin

Foto: Merete Guldhav

UKA i Ås 2018 har lagt ut på seilas i musikalske farvann svært få før har turt. De har booket to av Norges desidert best solgte artister gjennom tidene! Først mista vi munn og mæle da Ole Ivars stod glitrende i sine paljettvester på scena i Aud.Max. under miniUKA. Det var dansegalla på Studentsamfunnet. Toppen var nådd. Trodde vi.

IMG_1101_Merete Guldhav.jpg

VårHerre viste ustadig storsinn i det Justadgut’n fra Henningsvær måtte prioritere Rikskringkastingen framfor UKA og derved flytte konserten sin. For hva skjedde så? Jo, da kasta det legendariske UKEstyret seg rundt og tok kontakt med deres eneste kompanjong på det øverste trinn av rangstigen. De ringte lastebilsjåføren fra Bostrak i Drangedal, som i 1990 solgte flere album enn alle andre norske artister til sammen. Mannen som har vist alle slags tåpelige kritiskere fra Musikkhøgskolen finger’n. Mannen som har skrevet seg inn i historien med opphåra countryversjoner av skillingsviser og bedehusmusikk, framført på hvert et grendehus og hver en travbane i hele Norge land. Han som så få andre har skjønt hva alt dreier seg om – nettopp å være seg sjøl og holde beina godt planta til fedrelandet. Sputnik – artisten som feira Sovjetunionens fall med å spille inn musikkvideo på den Røde Plass i Moskva ble hyra inn for å spille på Studentsamfunnet!

Undertegnede og min gode venn i musikken, toradervirtuos Oscar Berlin ble skjenket det rørende oppdrag å intervjue legenden. Vi dressa oss opp som seg hør og bør med cowboystøvler, lisseslips og skinnvest. Nervøse som aldri før strakte vi fram neven for høytidelig hilsen på Spuntik, kjerringa hass’ og bassisten. «Sett dikkon ned- a Vivian tar seg av pratinga. Sjølv e eg så svimmel då me kjem rett frå Amerika!» sier den nå 75 år gamle raketten av en spillemann i det vi bukker varsomt. Det som i utgangspunktet skulle bli et lite kvartes intervju, endte opp med å bli halvannen times hyggelig prat om alt fra distriktspolitikk til DAB-radio og mopedminner.

Knut T. Storbukås som han egentlig heter, fikk aliaset Sputnik i ung alder etter den Sovjetiske raketten med samme navn, da han hadde ord på seg for å kjøre to lass pukk med lastebilen sin på tiden alle andre kun klarte ett. Hans store inspirasjon i barndommen var Alf Prøysen. I ungdommen gjorde den amerikaneren Hank Williams særlig stort inntrykk over radio Luxembourg. Musikken til Sputnik er derfor basert på en vellykket miks av norsk visemusikk og bunnsolid, tradisjonell, amerikansk country. At sangen skal framføres på morsmålet har vært et særlig viktig fokus i hele karrieren, og på spørsmål om hans siste album har kommet ut, svarer Sputnik kontant «nei, til våren kjem eg med nytt album hvor eg framfører ei rekke Hank Williams låter med norsk tekst». Sjøl om både lastebilen er solgt, og sigaretten lagt på hylla er det altså ikke over for kassettraketten fra Drangedal.

IMG_1077_Merete Guldhav (1).jpg

Og apropos sigaretter og kassetter; vi forsøkte oss på en «hva foretrekker du» under intervjuet. Sputnik var tålig bestemt, men hadde en rekke utbroderinger rundt sine preferanser. Av torader og fele er selvsagt torader tingen, og av kjøtt og fisk fikk vi endelig bevist at fisk er fisk og kjøtt er mat. På spørsmålet om hva som er best av kassetter og Spotify fikk vi oss ei real latterkule i det Sputnik utbryter «Der må eg svare kassetter. For det hev ikkje godt av moten. Forrige veke fekk med besøk av ein delegasjon fra Hære Entreprenør som kjøpte over 100 kassetter hjå meg! Dei får jo ikkje inn radiosignaler i dei gamle maskinane sine lenger etter det hersens DAB-tullet vert innført, og då, ja då må jo kassetspelaren til pers igjen!». En sigarett i munnviken har alltid vært Sputniks visuelle signatur, men er nå en saga blot. «Eg hev so mykje penger no. Det er penger overalt. I sofa og madrasser, på loft og i kjellar!». Å kaste Rød3’en på hylla har gjort Storbukås til en rik mann på sine eldre dager.

Mange forståsegpåere fra sentrale strøk ser på Sputniks musikk som noe kun gamle folk og bygdetullinger setter pris på. Men Sputnik har en fanskare som spenner seg fra by til land, fra gammel til ung og langt utover Norges grenser. Artister av Sputniks karakter har fått et ufortjent dårlig rykte på seg igjennom mediene. Folk som Sputnik blir i den «opplyste» krets gjerne sett på som raringer. Men ingen blir store uten videre. Knut Storbukås og kona Vivian er svært reflekterte mennesker. De er genuint engasjerte i Utkant-Norge, og slår et slag for at det fremdeles skal kunne la seg gjøre å leve og bo i distriktene. Men mest rørende er deres omsorg for de som ikke har det like enkelt som oss med reva full av penger og vett.

Hver vinter reiser Sputnik åtte uker til Thailand hvor de driver et storstilt barnehjemsarbeid i byen Baan Jing Jai. Sputnik og kona har gjennom flere år bygd opp barnehjemmet sammen med Hans Rambjør og Asbjørn Skotte til i dag å holde en formidabel standard. Her huses omkring 100 barn i alderen nyfødt til 18 år. Barna får klær og mat, husly av vestlig standard og ikke minst en solid skolegang med blant annet opplæring i det engelske språk. Sputnik opptrer hver helg på Lindas restaurant ved Villa Norway i Pattaya under oppholdet, og alt av inntekter går uavkortet til barnehjemmet. Vi vil oppfordre samtlige lesere til å besøke Sputniks hjemmeside http://www.sputnik1943.dk/ for å gi et bidrag til arbeidet. Et stort lotteri står nå på trappene med flotte gevinster, så følg med. I anledning Sputniks 75-årsdag ble det også gitt ut en flott bok om hans fargerike karriere. Undertegnede har selv boka, og oppfordrer alle til å skaffe seg et eksemplar, for der er mye artig lesing!

IMG_1135_Merete Guldhav.jpg

Timer går fort i godt lag, og brått har tida gått fra oss backstage. Oscar trekker opp to velbrukte eksemplarer av kassetten «Sputnik 1» fra sin oransje Rondane turmeis. «Det ene eksemplaret kjøpte jeg for to kroner på Dyrsku’n» forteller Oscar forsiktig og Sputnik utbryter «Ja, då vart han selgeren lurt!». Pennen fiskes fram og vi er eiere av hvert vårt signerte eksemplar verdens første kassettrakett. Før vi avslutter må vi jo stille det mest naturlige spørsmål i verden; hva skyldes Sputniks gedigne suksess? Svaret kommer uten videre nøling, og vi kan ikke annet enn å bryte sammen i latter – «Det må du ikkje spørre meg om, eg bære speller, eg!»

Stemninga i Halvors Hybel er, som det heter på nynorsk, episk i det legenden entrer scenen og smeller i gang med slageren «Skilles Johanne» - låta som han har opptrådd med hele 7841 ganger, medregnet denne kvelden. De fleste så kanskje for seg en smådårlig, statisk konsert med laber trøkk, men livet og spillegleden som utvises fra scenen er ikke til å sammenlikne med noe av hva vi før har sett. Folk henger over barrikadene og synger med. Vitser og skrøner kommer som perler på ei snor mellom sangene. Måten Sputnik klarer å fange publikum og inkludere oss i opptredenen er ikke annet enn formidabel. Vi blir tatt med på indianerlokk i perla «den siste Mohikaner», drømmer oss til Russlands Røde Plass med «lukk opp din Hjertedør» og lurer som artisten på «Zanzibar- hvor er nå det?». Siste låt skal spilles, og Vivian peker opp et utvalg gjester i salen for felles framføring av «Skilles Johanne» for 7842’ gang – dette er ikke annet enn helt rått!

Anne_Guro_Røsæg (8).JPG

 Vi tror, uten å være farget av egen entusiasme, at gjestene denne kvelden fikk seg et realt sjokk over hvor bra Sputnikmusikken er live. Folk lo så tårene trilla, og det suste kun et eneste slag av tilbakemelding i Bodegaen ut i natten: «dette er den artigste konserten jeg har vært med på, noen sinne!» UKA i Ås 2018 har gitt oss opplevelser helt utenom det vanlige. Avslutningsvis må vi benytte anledningen til å proklamere; det var for oss den største ære og privilegium å få møte Sputnik og kona i person. Maken til inkluderende og hjertelige mennesker finnes knapt. Om vi sjøl en gang skal ut i avlen, er det ingen tvil om at av de store hendelser som skal kunngjøres våre barnebarn på bessfarfanget, så var dette den aller største. Men først skal vi ha gjort unna kaffebesøket vi ble bedt inn til hjemme hos Knut og Vivian i Bostrak!

Tusen takk skal dere ha, nok en gang! Tusen takk!