Gubbastemning på låvefest med Sie Gubba

Da Sie Gubba spilte opp i Aud.Max lot feststemte gjester seg rive med, og dansefoten fikk ikke mye hvile. Til tross for bandnavnet var de eldre karene alt annet enn sidrumpa, og dette smittet over på publikum.

Emma Andrea Sørensen.jpg

Journalist: Kristin Bergo

Lørdag 13. oktober var det duket for låvefest med bandet Sie Gubba i Samfunnets storstue. Aud.Max var godt over halvfull da de seks karene fra Trøndelag entret scenen, og det tok ikke lange tiden før salen bugnet av syngende og dansende mennesker. Countrybandet hadde tiltrukket seg et salig blandet publikum i mange aldersgrupper. Både nåværende og gamle studenter, professorer og folk utenfra kom for å ta del i festen, og det stod ikke på stemningen da gubbene spilte opp til dans. Det ble framvist et vidt spekter av danseferdigheter og ikke minst dansestiler, selv om de fleste holdt seg til noe som kunne gjenkjennes som swing. 

Konserten hadde muligens ikke den største allsangfaktoren, men det var likevel en anselig mengde publikummere som kunne tekstene, og refrengene var stort sett lette å henge med på selv for førstegangsgubbere. Det gikk slag i slag med sanger om bygdeliv, gamledager, norsk natur og selvfølgelig kjærlighet. Midt i konserten stoppet dansinga opp da nasjonalsangen (ikke «Jeg og’n Thorvald» altså) ble spilt som intro til en låt om å reise hjem til fjell- og dalstrøk. Om de kan karakteriseres som nasjonalromantiske eller om det tipper over til patriotisme er det litt tvil om, men en forkjærlighet for det norske bygdesamfunn skinner gjennom det meste av konserten. 

Emma Andrea Sørensen2.jpg

Passende nok var temaet for kvelden låvefest, og gjestene fikk bryne seg på rodeo på den mekaniske oksen i foajeen. Det var gjennomgående lang kø for å få testet sine cowboy-egenskaper, men de aller fleste måtte bite i tjukkasen etter et halvt minutt. Kveldens rekord endte på imponerende 53 sekunder, og den mystiske rytteren bør være fornøyd med resultatet, skal man tro oksetemmefunksjonærene. Gjestene viste jevnt over en fargerik variasjon i tolkning av kveldens låvetema. I salen kunne en skue alt fra gallaantrekk til hockeysveis, og det meste i mellom. Cowboyhatter, rutete skjorter og swingskjørt fantes det i hopetall, i tillegg til klær med kjente og kjære logoer som John Deere, Gilde, Stihl og Felleskjøpet. Lukten av fjøs og danseband lokker også visse foreninger til samfunnet som fluer til en utedo, og både BB Cowboys og Swingklubben snurrebass var godt representert og dominerte både dansegulv og cowboystøvler. 

Fra en i publikum kom det en kommentar som oppsummerte kvelden ganske så godt: «Ikke for mye, ikke for lite, men akkurat passe harry!».