Konsert: Ole Ivars og Kjartan Lauritzen

Journalist: Ingvild Pedersen

Som siste festkveld i miniUKA velger de å avslutte med Ole Ivars og Kjartan Lauritzen. Diametrale motsetninger, ikke bare musikalsk, men også når det kommer til erfaring. Ole Ivars har holdt på siden 1964, mens Kjartan Lauritzen lagde sin første sang i 2014. Men kanskje er det akkurat det som gjør at det er såpass mange på Samfunnet denne kvelden – her er det noe for enhver.

 Foto: Anniken Stølan

Foto: Anniken Stølan

 Foto: Anniken Stølan

Foto: Anniken Stølan

De første som ankommer Samfunnet er et venninnepar på nærmere 50, som åpenbart er her for Ole Ivars. Selv om de kanskje ikke virker like gira som Ås-studenter klare for fest, er det fortsatt tydelig at de gleder seg. De forteller at de har fått inn Ole Ivars gjennom oppveksten, og det skal jeg senere finne ut at gjelder mange her i kveld. Spesielt blant studentene er det mange som nevner ordet «nostalgi» når jeg spør hvorfor de liker Ole Ivars.

 Foto: Matteus Hjelmberg

Foto: Matteus Hjelmberg

Med lillaglitrende vester og en diskokule i taket er det tydelig at Ole Ivars er klare for å lage show – og show blir det. Dette gjelder også publikum – studentene på NMBU vet å benytte anledningen til å danse swing. Vi får servert alt fra deres første sang «Regnets rytme» til de mest kjente «Kongen av campingplassen» og «Nei så tjukk du har blitt». Sistnevnte sang øker, om mulig, stemningen enda et hakk opp. De avslutter med «Jag trodde änglarna fanns», og salen synger med som bare det.

 Foto: Anniken Stølan

Foto: Anniken Stølan

Vi beveger oss videre til Festsalen for neste konsert, og allerede på vei dit skjønner man at det er mange som har kommet for Kjartan Lauritzen. Vi må nærmest stå i kø, og vel framme i Festsalen strømmer det bare flere og flere til. Lauritzen åpner med «Fenomenet», og det er ganske tydelig stemningsskifte fra Ole Ivars, men det er fortsatt mange av de samme i publikum. Kanskje er det mulig å både like danseband og rap.

 Foto: Anniken Stølan

Foto: Anniken Stølan

Anniken Stølan Konsert 5.jpeg

Med kun tre sanger igjen annonserer Lauritzen at han begynner å bli sliten, og spør ut i salen om det er noen som kan teksten på «Nyte D». Malin Danielsen blir pekt ut av vennene hennes, og det ender med at hun blir spurt opp på scenen, hvor hun synger med som bare det, og det virker som hun har det veldig bra.

Når «Fredag» kommer på som siste sang blir det super stemning i salen, men tydeligvis klikker det ikke nok for Lauritzen. Han oppfordrer til «mosh pit», og forlanger at det skal klikke i vinkel på denne siste sangen. Det gjør det også, selv om det trengtes en liten oppfordring for å få publikum dit. Etter denne sangen, som hadde vært en bra avslutning i seg selv, gir han sin hyllest til nylig avdøde Avicii i form av sangen «Levels». Dette faller tydelig i smak hos publikum, og han avslutter med et fantastisk brak.

Jeg er så heldig å få et lite intervju med Malin etter konserten, og det vises på lang avstand at hun er strålende fornøyd med kvelden. Foruten det å stå på scenen med selveste Kjartan Lauritzen, som er mye mer enn hun kunne forestilt seg, synes hun også det var veldig kult, og litt rart, å stå på scenen og se hele Ås, når hun samtidig er en del av Ås selv. Hun konkluderer med at denne opplevelsen «var jævlig gøy!».

Foto: Matteus Hjelmberg

Jeg snakker ellers med mange som er svært fornøyde med kvelden. Det virker som at de aller fleste synes konsertene levde opp til, eller overgikk, forventningene, og selv om flere av de jeg snakket med før konsertene synes Ole Ivars og Kjartan Lauritzen på samme dag var et litt merkelig valg, er det ingen som tenker på dette i ettertid. Dermed kan man absolutt si at den siste festkvelden i miniUKA var en stor suksess.

 Foto: Matteus Hjelmberg

Foto: Matteus Hjelmberg

Maksimal Ås-faktor på miniUKErevy!

Tekst: Amanda Henriksdatter Woie Fotograf: Mats Langeid

miniUKE1.jpg

Med sine 10 454 medlemmer, og gjennomsnitt på +/- 500 innlegg i måneden, er Ås kommunes venner på Facebook blitt et merkverdig fenomen å følge med på. I årets miniUKErevy fikk vi æren av å vitne til selve skapelsen og andre innsiktsrike detaljer til gruppen og dens medlemmer.

Legendarisk åpning

Som ekte Ås-student er revy noe som ligger hjertet svært nært. Dermed var det med store forventninger og høy spenning i salen at Tora- og Thorvald-gardinene ble trukket til side for åpningen av årets miniUKErevy. 

Det første som møtte publikum var heftige diskusjoner om forsinkede tog og andre “I-landsproblemer” som de stakkars innbyggerne av Ås må gjennomgå dag inn og dag ut. Humorfaktoren var derimot til å ta og føle på fra første minutt og skuespillerne så ut til å stråle av selvsikkerhet og lidenskap.

miniUKE2.jpg

Omsider, når selveste Åsa-Britt, i egen person, tok plass på scenen med sin karakteristiske pelshatt og særegne meninger, raste applausen, og alle ble helt starstruck.

Temperaturen på samtalen steg og man innså at dette fort bygget seg opp til et tidlig høydepunkt; nemlig opprinnelsesøyeblikket av den legendariske Facebook-gruppen “Ås kommunes venner”.

Det var da kveldens første sang- og dansenummer med råtøff rytme trådte i gang, noe som virkelig satt fart på showet, og gjennomskuet arbeidet som var lagt ned i det.

 Nøye utvalgte temaer

Forestillingen rullet videre med mange kreative sketsjer, preget av politikk og rykende heite ordspill. Det var også en klar rød tråd gjennom hele kvelden, noe som satt revyens ettersmak i en kategori av høy prestisje. Historien utspilte seg i et sammensurium av hendinger som til slutt ledet til det store vendepunktet: Eika ble felt! Dette skapte rabalder blant Ås-vennene, og «fingerpekingen» gjenspeilte klart de holdningene som står sentralt i dagens samfunn og hos politiske lederes.

miniUKE4.jpg

Selv om det heter miniUKErevy, kan det konkluderes med at det var maksimal oppnåelse av poeng fra publikum, og dette var en kveld som definitivt kommer til å huskes.

miniUKE5.jpg

En av de som har sørget for at denne helheten markerte seg så klart er Monica Svenning Engmark, som har bidratt med å koreografere kveldens dansenumre. UKEbloggen var så heldig å få et par ord med henne, og det kom tydelig frem at hun var svært fornøyd med gjennomføringen.
På tross av dans- og drillbakgrunn, fortalte hun at dette var første gang hun koreograferte dans selv, i hvert fall til en forestilling av dette kaliberet.

miniUKE6.jpg

Det har blitt lagt ned mange timer, opptil 13-14 om dagen, så det har vært nok av tid til å føle på presset om å lage noe som både er imponerende å se på, samt passer til alle som skal opptre.
Monica påpekte at dette med å tilpasse dansenivå til skuespillere med liten eller ingen dansebakgrunn, var det som har vært den største utfordringen.
Etter spørsmål om forventninger og følelse etter vel gjennomført, kan den hardtarbeidende koreografen fortelle med lettede skuldre at hun var veldig fornøyd, og mest av alt var det gøy å være med på.

Etter endt finalenummer fikk også et lite knippe fra publikum bryne seg på en utfordring om å si kun tre ord for å beskrive revyen fra deres øyne.

 

 

 

Av tilbakemeldinger og reaksjoner, kan det meldes at revyen var:

 

person1.jpg

 

 

Løye

Bra

Aktuell

-Marte Bergane

 

 

 

Engasjerende

Morsom

Livlig

- Hermann Wegger

 

 

person2.jpg
person3.jpg

 

 

Dritbra

Elsket det

Fornøyd

- Emma Lindbäck

Ekstremsportsdagen – vill, vakker og våt

Tekst: Ørjan Olsen Furnes Foto: Marianne Mjelde

Når jeg nå skulle covre ekstremsportsdagen må jeg si at jeg ikke helt visste hva jeg gikk til. Så jeg gjorde det eneste logiske og klemte meg inn i den trange kompresjonstrøyen med en grunntanke om at eventet best kunne oppleves som deltaker. Til å begynne med var været grått og kaldt, men akkurat i det vi skulle til å begynne kom solen til synet med et budskap om håp. Til tross for litt vårlige forhold blir man heldigvis fort varm i trøya når man driver med ekstrem idrett.

Eventet begynte på Storebrand i all forvirring da det var gitt lite info i forkant og det var vanskelig å speide en potensiell løype med unntak av en liten trevegg, og en såpete presenning hvor diskusjonen gikk blant deltakerne om hvorvidt vi skulle opp eller ned. Etter et par runder med gjennomgang og en liten demo var det klart for å begynne.

31064272_10160371738990038_4187892618849419264_o.jpg

Det viste seg at løpet bare var starten av en konkurranse i fire akter, og vi fikk alle (som ikke bailet ved synet av andre øvelse) prøvd oss på klatre over Skogsdammen (den ved Eika) i et enslig tau mellom to trær. Her gikk det i friksjonsskader og lang kø, men overraskende mange kom seg over uten å bli våt, faktisk nesten alle.

Dermed ble vi eskortert inn på Eika for å ha klatrekonkurranse. Her var det en av de letteste rutene som skulle klatres, altså beste tid var det som gjaldt. Et lite øyeblikk hadde jeg faktisk finalekvalifikasjon med en tid på 27 sekund, men dette varte bare et par minutter før jeg ble utkonkurrert av et par imponerende prestasjoner på 25 og 20 sekunder.

De to beste jentene og de to beste guttene møtte hverandre i en finale hvor de skulle kjempe for seieren ved å trekke den oransje UKEtraktoren. Her hadde mange av deltakerne fysikkens lover imot seg, så Hankattenes Ambassadør måtte gå av traktoren og dytte med jevne mellomrom.

Seirende ut kom Jørgen Dahl ikledd Stunt-drakt for guttene, og Ingrid Aas Myhr for jentene. På respektable andreplasser hadde vi Nora Colman og Zakarias Orrall. “Dette var gøy!” overhørte jeg Ingrid si etter at dagen var ferdig, og jeg må si meg enig. Jeg visste som sagt ikke hva jeg gikk til når jeg møtte opp, men ble til stadighet positivt overrasket over hvor godt planlagt opplegget var, selv om vi som deltakere fikk minimalt med info underveis. På tross av at dusjen mellom ekstremsportsdagen og revyen var særdeles smertefull etter episoden med tauet, var det helt klart verdt det.

 

31084301_10160371739455038_7990409543194509312_o.jpg

To hvite med Hvitmalt Gjerde

Journalist: Silje Kvist Simonsen Foto: Gunnar Størseth Haarr

Tre gutar, tre nomineringar til Spellemannsprisen, ein katastrofal Ås – konsert og fotballkamp på hotellrommet. Hvitmalt Gjerde har gitt Ås æra av å vere vertar for deira aller siste konsert utanbys.

Gunnar Størseth Haarr Hvitmalt Gjerde 1.jpg

Eg hadde forventa eit intervju med høg stemning i ein litt sliten sofa back-stage. Derfor blir eg litt overraska når det som møter meg på hotellrommet i Ski er to unge menn som sit slengd i kvar si seng med ein fotballkamp på mute. Det står 1 – 0. Sistemann kjem inn frå naborommet og slår seg ned med eit glas vin i handa. Stemninga er totalt avslappa, og praten byrjar av seg sjølv.

Hvitmalt Gjerde

Gunnar Størseth Haarr Hvitmalt Gjerde 3.jpg

Det var ikkje alltid Johannes, Håvard og Sturla som utgjorde bandet Hvitmalt Gjerde. Det heile byrja på barneskulen, med eit trommeloft, ein gitar og to gode vener. Trommeloftet fant stad hos Sturla, og han og Johannes spelte saman kvar dag. I 2007 fekk dei profilen sin som Hvitmalt Gjerde, og etter debutalbumet «Hvitmalt Gjerde.» I 2013 bestemde dei seg for å ta ein pause i kvart sitt land, England og Australia. I 2013 var dei fire, no var dei to, og heime venta ein lovnad til plateselskapet. Sturla fortel at dei «måtte til Oslo å lyge litt, å si at vi hadde alt på stell og hadde låter klar og bassist klar.» Heldigvis overtyda dei, og ei veke etterpå var Håvard på plass og låtane kom reint faktisk på stell.

Eg er nysgjerrig på namnet deira, og vil vite korleis dei kom opp med det. Sjølv hadde eg håpa at dei var entusiastiske gjerde-folk som elska kvitmåla gjerder høgst, men der vart eg skuffa. Sturla fortel at namnet kan ha kome av at dei vaks opp med kvite gjerder rundt seg i Bergens forstader, og at det låg der i underbevisstheita. Etter å ha eksperimentert med namn som «Slaves of Independence» og «Deeper Ballsack» fann dei ut at  «Hvitmalt Gjerde» var eit kult namn. Det var eit bandnamn som ikkje prøvde for hardt  vera eit bandnamn, «det bare funka».

Stemningsrapport frå livet

Gunnar Størseth Haarr Hvitmalt Gjerde 2.jpg

Eg vil vite kva som inspirerer gutta frå Bergen til å skrive, og meir presist om dei baserer songane sine på faktiske hendingar. Johannes, som er vokalist og skriv mesteparten, bekreftar dette. Han fortel at han knyt ein del av songane opp mot konkrete situasjonar, «man må jo skrive realistisk». Johannes skriv ikkje teksten som ein historie, men prøver å skildre stemninga og skrive ein stemningsrapport. «Det er det som er digg (…) du kan gi mer mening til ting, få noe mer utav en situasjon.» Ikkje at dei ser på det som eit problem om det ikkje skjer noko i livet deira. Dei ser på det òg som ein inspirasjon, som i stor grad var utgangspunkt for minialbumet deira, «Cowboy & indianere,» i 2012. Då var dei om lag 17 år gamle og gjekk på vidaregåande, og det skjedde ikkje ein drit. Det blei utgangspunktet for ei reise som skulle gjere Hvitmalt Gjerde til eit namn, og kor dei på vegen fekk med seg tre nominasjonar til Spellemannsprisen i kategoriane «Året nykommer» og «Indie». Desverre er reisa på veg til å ta slutt.

Minner frå Ås: «Det gikk til helvete»

Det kvitmåla gjerdet skin aldri så fint, og fordi det er på topp skal det tas ned. Eg spør om grunnen til at dei vel å avslutte no, og blir fortalt at det var eit godt alternativ for dei. Dei er alle nøgde med avgjerda. Dei vil huskast som «kjekke og vitale og unge», og då er det viktig å stoppe i rett tid. Kveldens mest innsiktsfylde ord kjem frå Håvard. «Det er viktig å kunne se seg selv og innse sine begrensninger og prosjektet du er involvert i sine begrensninger for å finne ut hva som er det mest optimale». Kloke ord. Og når dei først avsluttar prosjektet skal det avsluttast heilt. Ingen siste krampetak «Hvis du først annonserer at du skal gi deg, og så spiller på en kebabsjappe i Volda» – det er dei einige om ikkje å gjera. Uheldigvis for alle fans som hadde sett seg ut ein kebabsjappe i Volda der dei kunne vente på comebacket.

Konserten på Samfunnet blir deira siste konsert utanbys, men dette er ikkje første gongen dei er i Ås. Dei har hatt ein konsert her tidlegare, og den hugsar dei godt. «Det gikk til helvete». Dei var på slutten av ein turné, og nervane til Håvard var rimeleg tynnslitne. Kombinerer du det med lite søvn, ein snusboks på avvege og to røkne gitarstrengar får du ein kveld du seint vil gløyme. «Håvard mistet hodet, og eg bare satt der dautrøtt og tenkte ka faen er det som skjer», summerer Sturla. Håvard fortel om eit tidspunkt under konserten kor han zooma heilt ut, og slapp bassen for å gripe snusboksen sin , som låg ved forsterkaren. Men dei likar Ås, og lover at denne gongen blir det bra. Og ein ting er alle tre einige i. Ås er betre enn Ski.

Gunnar Størseth Haarr Hvitmalt Gjerde 4.jpg

Vårt beste minne

Til sist vil eg vite om dei har eit favorittminne frå tida som Hvitmalt Gjerde, og eg får eit eintydig svar. København for to somrar sidan. Då dei spelte på gatefest. Stemninga var enorm og til å ta og føle på, og motivasjonen og driven kom bølgjande inn over dei. Publikummet fekk høyra eit par «verkstedslåter», og heile opplevinga gav dei motivasjon til å fullføre sitt aller siste album, før Hvitmalt Gjerde blir lagt på hylla.

Då manglar det berre å sjå om dei òg kan skape eit av våre beste minne, og vera med å markera byrjinga av miniUKA med eit smell!

This is The Modern Times

Tekst: Julie Westergaard Karlsen

Etter en kjapp hilserunde og en nesten like kjapp røykerunde, satt jeg i minibussen med gutta fra The Modern Times – moderne tider er som kjent hektiske.

 Foto: Gunnar Størseth Haarr

Foto: Gunnar Størseth Haarr

En gjennomsnittlig guttegjeng

The Modern Times består av Terje, Jon, Jørgen, Magnus og Isak; en guttegjeng fra Tromsø. Noen av dem har kjent hverandre siden fødselen, andre ble adoptert inn i gjengen på videregående. «Vi ble i gjennomsnitt venner i ungdomstida», forklarer Magnus. «Gjennomsnittlig er vi 26 år», så det begynner å bli en stund siden.

«Æ har de bæst»

 Foto: Gunnar Størseth Haarr

Foto: Gunnar Størseth Haarr

Sammen kom de med ut plata This Is The Modern Times i fjor, som blant annet inneholdt singlene Motörhead og Keyholes and Birds – men det er de andre låtene som vekker min interesse. Med titler som Misery, Depression, Boredom, Superficiality og Whatever blir jeg rett og slett litt bekymret. «Går det bra?» Det tar en liten stund før gutta blir enige. Noen mener det går «helt greit», andre «helt vanlig», mens Jon mener «det er litt tøft». De kommer til slutt frem til at Terje har det veldig bra, de fleste har de litt tøft, og at de gjennomsnittlig – gutta er gode på gjennomsnitt – har de helt greit. Terje kan bekrefte konklusjonen. «Æ har de bæst».

 Foto: Privat

Foto: Privat

Ulike kreative metoder

Jeg har selv erfart at alkohol ofte kan hjelpe på kreativiteten, og lurer på om de deler min oppfatning? «Du kommer ofte på gode ideer, men de er ikke så gode». Guttas beste tips for å få fart på kreativiteten er å isolere seg litt. Da de jobbet med den forrige plata stakk de til hyttetur – «Det var ikke hytte, de var hus i hyttfelt!» –  sammen med tekniker og produsent, mat og øl, og brukte en uke på å jobbe med albumet der, uten å bli avbryt av livet.

Selv om de i stor grad har vært opptatt med turnering, har de allerede begynt å arbeide med neste plate. Den blir skapt «nåkke i Troms, og nåkke på hytte». Allerede neste tirsdag skal de tilbake til studio. Jeg lokker med at vi har et aldri så lite studio i kjelleren, så hvem vet – kanskje den blir skapt på Studentsamfunnet også? De lover i vertfall at de vil spille at par nye sanger fra den fremtidige plata.

Gode råd

 Foto: Gunnar Størseth Haarr

Foto: Gunnar Størseth Haarr

The Modern Times er en trivelig gjeng, og kommer gjerne med to gode råd: «Heng deg på Terje!» og «Ta bilder av leiligheter.» Terje, som vi tidligere fastslo var det lykkeligste, er også det mest velstående – han har en såkalt «dritgodt betalt jobb,» og tar bilder av leiligheter. Han er heldigvis også ganske gavmild. Det er bare å be litt pent på vips, som for eksempel «øl og tipping 1000 kr», og så fikser Terje det. Pengefordelingen mellom øl og tipping er forresten «70 – 30», så ta det med – de er ikke spillegale, de har bare en del til felles med den gjennomsnittlige student. De har også drevet en litt med revy før, men «er litt avdanka», – likhetene mellom oss er rett og slett slående.

Siden vi vet hvem den mest velstående i bilen er, bør vi også vite hvem den minst velstående er. Dessverre er det meg selv, og Gunnar, fotografen. Slik går det når du fotograferer meg i stedet for boliger. Vi får henge oss på Terje.

Idiot Times?

The Modern Times spiller ikke bare i Norge, men har også farta litt rundt i utlandet – de skal blant annet ha konsert i Russland, nå straks, om de bare får visumet i tide – de fikk oppdraget bare to uker i forveien. Å ha de litt hektisk virker nesten som normalen for The Modern Times – de rakk flyturen bort med et minutts margin. «Idiot Times», som en kompis oppsummerte det. Da har også rukket å bygge opp under ryktene om nordmenns promiskuitet. Da de ble bedt om å dele sin villeste historie, fortalte de den gangen de spilte for en forsamling splitter nakne folk – det viste seg å være nudistforeningen. Denne historien var riktignok ikke sann – men de kan vi jo lett endre, nudistforening er vel de eneste vi mangler på Ås.

 Foto: Gunnar Størseth Haarr

Foto: Gunnar Størseth Haarr

Startskuddet går for miniUKA 

Tekst: Julie Westergaard Karlsen og Silje Kvist Simonsen
Foto: Bendik Hassel og Anne Guro Røsæg 

miniUKA er her. Det betyr miniUKEstafett, konserter i fleng, foreningsbarer og hangover. 

Sol, stemning og stafett

miniUKEstafetten, samt hele miniUKA, ble åpnet av STUNT og et forrykende røykshow, før UKEsjefen delte et par varme ord om UKA – dette har hun, og vi, ventet lenge på. Stemningen var til å ta å føle på. 

miniUKEstafetten hadde Ticket to Ride, som tema, og deltakerne ble tatt med på en vill, vakker, og noe våt reise gjennom verdens land, før en endelig kunne krysse målstreken ved Ås Stasjon, som for anledning var flyttet til Storebrand, av en svært velkledd konduktør. Deltakerne var i løpet av stafetten innom Brasil, Norge, Danmark, Sverige, Spania, Russland, USA og Mexico. Utfordringene var mange og varierte – man møtte på alt fra fotballcurling til miniskiløp, før man til slutt møtte veggen. Det er som kjent ikke så lett å krysse grensen mellom USA og Mexico. Høydepunktet – for tilskuerne, vel å merke – var kryssingen av Atlanterhavet, også kjent som Skogsdammen. 

 Foto: Bendik Hassel

Foto: Bendik Hassel

 

Seieren i første og andre heat gir til henholdsvis Kontorfløyen og Salgsblokka, men i finalen var det Ozonlaget som stakk av med seieren og vandreplakaten. Vi gratulerer! 

Fem raske om miniUKA

Fem dagar med fest, fem spørsmål, fem snakkesalige studentar. Eg har forhøyrd meg om kva tankar folk har om tida som kjem. 

1. Kva er planen din for miniUKA? 

2. Kor mange miniUKER og UKER har du vore på? (Inkludert Trondheim). 

3. Kva er ditt beste UKEminne? 

4. Kva er løyndommen for å kombinera fyll, fest og studiar i ein heil månad? 

5. Dilemma: Ville du heller data ei som kunne vore mor di, eller malt gjerder resten av livet? 

 

Hanna (20)  

 Foto: Anne Guro Røsæg

Foto: Anne Guro Røsæg

 

 

 

 

 

 

 

 

«Se om du kan quote mig på svenska». (Undertegnede kunne ikkje quote på svensk). 

1. Vera med på så mykje som mogleg. Definitivt Ole Ivars og silent Disco 

2. To, dette er min andre. 

3. Å fy fader… om det er positivt eller negativt hugsar eg det ikkje. 

4. A fy fader… Mykje kaffi og mykje alkohol. 

5. Painting fences. (Undertegnede kan nemleg quota på engelsk) 

 

Yngve (22) 

 Foto: Anne Guro Røsæg

Foto: Anne Guro Røsæg

 

 

 

 

 

 

 

 

1. Ha det gøy, passa på vener. Får besøk av vener heimefrå, så eg må passe på dei. Vera ein god vert. 

2. 2. 

3. I UKEgrillen på jobb når Elinor trudde eg var frå Sogndal. Me snakka ikkje saman på tre månader. No er me kjærester. 

4. Spis godt. Respekter den eine alarmen du skal ha på vekkerklokka. Og Vodka Redbull. 

5. Date ei som kunne vore mor mi, men ikkje meir enn åtte dater! 

 

Henrik (23 – etter ein lang diskusjon om kor vidt han var så gammal) 

1. Ha det koseleg. Springe 3000 meter øl. Det er hovudprioriteten. 

2. Tre, har vore i Trondheim ein gong. 

3. I kveld. Eg såg ein fyr kasta opp på kjøkkenet til kompisen min. Eit anna godt UKEminne er frå Trondheim. Eg adopterte ein kylling som skulle bli ein god ven. 

4. Drikke på kvelden, studera på dagen. 

5. Freud seier jo at ein er tiltrukke til folk som liknar mor si. Så det må bli datinga. 

Håvard (23) 

 Foto: Anne Guro Røsæg

Foto: Anne Guro Røsæg

 

 

 

 

 

 

 

 

1. Oppleve Kjartan Lauritzen utan å bli kasta ut frå Samfunnet. Det er eit hårete mål. Eg er ein hårete mål type fyr. 

2. To i Ålesund («det er faen meg UKA i Ålesund») 

3. Det beste minnet er frå Ålesund. Eg var dommar på vassposten i eit bar til bar-løp. 7-8 stk. fekk bonuspoeng fordi dei drakk urinen sin, og 10 stk. drakk nakne. Eg vart så full at posten måtte stenga. 

4. Drikke på morgonen og studera om natta. 

5. Eg elskar mamma. Definitivt den. 

 

Herr Anonym

1. Oppleva. Vere på fylla, det er morosamt. Prøve nye drinkar og bli imponert over foreiningsbarane. 

2. Det blir tre, har òg vore på UKEN i Bergen. 

3. Det er frå Bergen. Karpe Diem hadde konsert, og ein tilfeldig mann sprøyta lokale med eit brannslukkinsapparat. 4500 stk. var evakuert. 

4. Prioriter skule før UKA kjem! Og flett inn det du kan i ettertid. 

5. Date ei som kunne vore mor mi. Mor mi veit jo ingenting om det. 

UKEhjelpa hjelper deg å hjelpe

Tekst: Ida Lunde Naalsund

Svaret på korleis du kan ha ei artig miniUKE og samstundes bidra til å forhindre barneekteskap i Malawi, får du her.

miniUKA står for tur, og på Studentsamfunnet yrer det av friviljuge studentar som gjer sitt aller beste for at denne veka skal bli den beste så langt i år. Ein av dei er Selma Solenes Madsen, komitesjef i UKEhjelpa. Ho har teke seg fri frå førebuingane for å fortelje oss kva ho og komiteen hennar driv med.

UKA sin veldedighetskomite

Når vi byrjar å prate, må eg ærleg innrømme overfor Selma at eg ikkje veit heilt kva UKEhjelpa inneber. Heldigvis er ho meir enn villig til å fortelje. «UKEhjelpa er UKA sin veldedighetskomite», forklarar ho.

- Vi lyser ut moglegheita for frivillige organisasjonar til å få støtte til prosjekta deira, også opprettar vi ulike arrangement, og gir bort inntektene derifrå.

Som komitesjef har Selma ansvaret for å velje kven av organisasjonane som søker som skal få støtte. Valet var ikkje lett å ta, men ho bestemte seg til slutt for eit prosjekt ho sjølv meinte skilde seg ut.

Radio mot barneekteskap

«I år går pengane til Plan International Norge sitt prosjekt Radio Timveni.» Eg rekk så vidt notere namna før Selma ivrig set i gang med å fortelje om prosjektet ho har vald ut.

- Prosjektet går ut på å forhindre barneekteskap i Malawi, då dette ikkje lenger er tillat. Sjølv om det ikkje er lov lenger, er det berre eit fåtal av innbyggarane som har fått med seg lovendringane, og barn blir framleis gifta bort. I Malawi er det mange som verken kan lese eller skrive, og Plan arbeider derfor med å formidle bodskapet via radio, slik at barn og unge blir opplyst om rettane dei har.

 Foto: Bendik Hassel

Foto: Bendik Hassel

Ta ein usjølvisk sjølvi

I løpet av miniUKA er det flust av moglegheiter til å bidra til dette gode formålet. Saman med fotoklubben skal blant anna UKEhjelpa setje opp ein fotoboks ved inngangen av spritsløyfa, som festdeltakarane kan bruke under festkveldane.

 - I fotoboksen kan ein ta artige gruppebilete med effektar og bakgrunnar, som blir lagt ut på Facebook.

Komitesjefen hintar også til at det kan bli ein moglegheit for å få ta ein sjølvi (red.anm. selfie på nynorsk) med nokre av dei store heltane som skal spele under miniUKA.

I år har også UKEhjelpa slengt seg på ein heilt ny trend, og skal arrangere «silent disco» på huset. «I fjor hadde vi karaoke, men sidan «silent disco» har teke slik av, tenkte vi at det kunne vere artig å prøve. Blir det ein suksess, kjem det nok att til sjølve UKA.» Konseptet er enkelt; ein leiger seg eit par hodetelefonar og dansar seg inn i si eiga verd. Samstundes som ein støtter ein god sak! Har du ikkje prøvd det før, må du ta turen innom Halvors Hybel fredag eller laurdag kveld.

 

Spar på panten!

UKEhjelpa legg verkeleg til rette for at kven som helst skal kunne bidra til innsamlinga. På søndag blir det arrangert utekino, og der vil UKEhjelpa stå klare med snacks du kan kjøpe og kose deg med til filmen. Då skal du i alle fall ikkje la samvitet hindre deg i å ete snop.

UKEhjelpa har enda eit tiltak som verkar meir enn gjennomførbart for dei fleste:

- Ei veldig sterk oppmoding til folk er å samle på panten sin! Har du vors på laurdagen, må du la flaskene stå att, for på søndag kjem vi i UKEhjelpa på panteinnsamling.

Du kan altså gjere ein god gjerning ved å berre ligge fyllesjuk på sofaen, så lenge du opnar døra for UKEhjelpa og gir dei panten din.

 Foto: Maria B. Langhelle

Foto: Maria B. Langhelle

 

Meiningsfylt arbeid

Sjølv om det er mykje arbeid å vere komitesjef, er Selma takksam for moglegheita til å bidra til UKA. Men som sjef for UKEhjelpa får ho bidra til at fleire enn berre studentane på Ås kan få det bra. «Det å kunne samle inn pengar til eit velgjerande formål, gjer at arbeidet kjennast ekstra meiningsfylt», fortel ho.

Og sjølv om ho og funkisane hennar kjem til å stå på heile festivalen for å støtte til Plan og Radio Timveni, skal ho også nyte godt av det kjekke som skjer framover. «Eg ser fram til alle konsertane, og å eigentleg berre kose meg på Samfunnet!» avsluttar Selma.

Fett, Faenskap og Funkiser 

Tekst: Julie Westergaard Karlsen Foto: Anne Guro Røsæg

Ein viktig del av fyll er fyllemat – ansvaret for dette har falt på Ulrik Melhuus, betre kjent som nattmatkongen, under miniUKA og UKA. Han har saman med eit knippe NKar og funksjonærar diska opp med ein legendarisk meny, og invitert UKEredaksjonen til å smake. 

bilde1.jpeg

 

Funkisvennleg meny 

UKEmenyen er laga med omsyn på funksjonærane. Menyen er i stor grad basert på ønskjer frå studentmassen, og har fleire nyheiter på lur. Etter ønskjer frå studentane blir det både toast og Mac ‘n’ cheese til miniUKA. Mac ‘n’ cheesen var mektig, og er den perfekte fyllematen etter ein lang og hard kveld på Samfunnet. Søtpotetfriesene er også tilbake. Alt på menyen har eigne funkisprisar, så ein kan bli mett sjølv på studentbudsjett.  

bilde2.jpeg

 

UKEburgeren 

bilde3greenmexican.jpeg

UKEburgeren byr på eit saftig stykke kjøtt, tomat, lauk, salat samt aïoli, cheddar og eit tjukt lag med guacamole. «Den er ikkje beskjeden med guacemolen,» som Silje så fint utrykte det. Den får skryt for smakssamansetninga – diggar du dipp og tilbehøyr er dette burgaren for deg. Klassikeren ble hvertfall fort utnemnd til Siljes og Sondres favoritt.

 

Guilty Pleasure 

guiltypleasure.jpeg

Guilty Pleasure kjem med lauk, tomat, sylteagurk, salat og aïoli, men det er baconet, cheddaren og BBQ-sausen som har gitt den namnet sitt. Det er Caroline som beskriver burgaren som «fett og faenskap,» som fekk ideen, og dei forstod med ein gang at den måtte med. Burgaren beskrivast som «smakfull,» og «sjukt digg,» og er fleirtalets favoritt. At denne nysatsinga vil bli ein suksess er så godt som garantert. 

You know I’m a Veggie? 

veggie.jpeg

You know I’m a Veggie? er som namnet tydar det vegetarianske burgaralternativet. Padda består i hovudsak av kikerter og egg, og er heilt uimotståeleg crispy. Som UKEburgeren kjem den med tomat, lauk, salat og rikelege mengder aïoli og guacamole. Burgaren er så god at den nærmast bør være obligatorisk for vegetarianar, og anbefalast på det sterkaste til alle andre òg – særleg om du er glad i litt krønsj. 

 

Eksklusive nysatsingar i UTEgrillen 

UKAs snekkerkomité og husdesignkomité har brukt den siste tida på å oppgradera UTEgrillen med bla. ein serveringsstasjon, og eit nytt strøk maling, og menyen er like vakker som vogna. I tillegg til alt snadderet du finn i UKEgrillen, kan ein få eit eksklusivt utval av toast 

Treng du noko kjapt og enkelt på veg til nach, så anbefalast det å stikke innom den nyoppussa UTEgrillen. Den er blitt pynta opp med bla. ein ny serveringsstasjon og eit nytt strøk med maling, og er like vakker som menyen, kvar ein blant anna får tilbodet om toast. Toasten er eksklusiv til UTEgrillen og kjem i variantane Classic, Club Sandwich og Veggiebunch, med tomat, mozzarella og pesto. Veggiealternativet var som Silje sa «delikat, lett og dødsgod,» og rosast for pestoen. 

Allergivennleg og miljøvennleg 

Til UKA ønskjer UKEgrillen å tilby ein UKEburgar til veganarar. Dei skulle gjerne òg hatt det til miniUKA også, men gode veganpaddar er dessverre vanskelege å finne. Aïolien dei har vald er vegansk – så veganarar oppfordrast til å hive innpå med fries og aïoli. 

Det finnest også glutenfrie alternativ til brødet, og er ein laktoseintolerant kan ein sjølvsagt få burgar utan ost – UKEgrillen er svært serviceinnstilte. 

UKA i Ås er eit miljøfyrtårn, og tar ekstra omsyn til miljøet. For UKEgrillen betyr dette at ein satsar på serveringsutstyr frå Greenway, med ein biologisk nedbrytingsevne – det kan kastast rett i matsøppelet.