Foto: Kristian Haraldsen

Foto: Kristian Haraldsen

Tekst: Rasmus Svebestad

UKA var så heldig å få en prat med Sondre Justad i forkant av konserten på lørdag. Sondre forteller at han ikke hadde noe spesielt forhold til UKA fra før, men han hadde vært på Ås en gang tidligere. Da hadde han vært her på en poesifest, og han sa han hadde fått et veldig godt inntrykk av folkene og miljøet her. Han berømmer at folk interesserer seg for, og studerer, for å kunne skape en mer bærekraftig fremtid. Han trekker også frem at det er fint med så mange studieretninger med miljøfokus og folk med interesse for det fornybare og grønne, noe Justad også gjentok senere på kvelden under konserten.

Justad har alltid vært glad i musikk, og det har alltid har vært en drøm og en plan å bli musiker. Denne drømmen ble til i Lofoten, hvor han vokste opp, og han er fremdeles nært knyttet til den. Samtidig som han føler en sterkt tilknytning til Lofoten forteller han om hvordan han alltid har vært glad i reise og møte nye folk. Så på mange måter passer turnélivet perfekt. Han forteller også at han og teamet har blitt veldig gode kompiser, og at det er fint å kunne reise rundt med en så flott gjeng.

På spørsmålet hvilke artister han henter inspirasjon fra ramser han opp en god gjeng med svenske pop-artister, som blant annet Markus Krunegård, Veronica Maggio og Håkan Hellström. Han sier også at han henter mye av inspirasjonen til tekstene fra sitt eget liv, og at han skriver mye om ting som har skjedd og hva han føler i forhold til dette.

Han forteller også at det er viktig for ham å skrive sangene på norsk, fordi det da blir nærere, mer naturlig og troverdig. Han legger ikke lokk på at dette kanskje begrenser målgruppen til Norge og Skandinavia.

Jeg avslutter intervjuet med å stille klisjéspørsmålet: «Hvis du visste at du skulle dø snart, hadde du da vært fornøyd med måten du har levd på?». Og på dette svarte Justad: «Ja, det trur æ at æ hadde vært, nu, her å nu.» Og etter et fint intervju med en både hyggelig og reflektert Justad så jeg virkelig frem til det han skulle levere senere på kvelden.

Fullstappa Festsal

Det gikk rykter allerede litt over 11 på kvelden om at noen hadde begynt å stille seg opp utenfor festsalen allerede før Lars Vaular-konserten var ferdig, og da Vaular var ferdig med å spille fyltes det raskt opp i gangen mellom rosehagen og festsalen. Mange studenter så frem til en god konsert, og da dørene åpnet fem over tolv strømmet de inn til «Du stör dig hårt på mig» av Markus Krunegård. Det kokte i salen og folk var klare for konsert.

Det ble derfor nærmest elektrisk da først bandet og deretter Justad tråkket inn på scenen, og sparket det hele i gang med sangen «Lovte dæ». Justad startet med trøkk, og publikum var med ved både klapp og sang allerede fra første takt. Trøkket holdt Justad gående gjennom flere sanger før han valgte å tone det hele ned et hakk med sangen «Tett inntil mæ», en vakker sang som virkelig fikk publikum til å gynge. Denne vakre stemningen tok han med seg inn i en flott norsk cover-versjon av Sam Smiths «Stay with me» («Bli hos mæ»). Etter denne steppet Justad det hele opp igjen med «Tida vi bare va», som igjen fikk publikum til å lette på dansefoten.

Og slik holdt han det gående til det hele toppet seg med «Nu har du mæ», som han avsluttet med et stage-dive hvor han ble båret av det elleville publikum på første rad. Etter dette takket han for seg og forlot scenen. Publikum på sin side hadde enda ikke fått nok, og kanskje ikke helt overraskende ble han trampeklappet inn igjen. Da fortsatte han med to ekstra nummer, hvor av ett var hans største hit «Riv i hjertet». Til denne toppet stemningen seg virkelig, og det var en fantastisk avslutning på årets hittil beste konsert her på Ås.

Foto: Bendik Hassel, Espen Mikkelborg, Kristian Haraldsen og Runa Tunheim