Etter enkelte konserter med hele 15 publikummere var det nok ekstra moro for Razika å spille for fullsatt sal under UKA i Ås. For anledningen hadde de med seg både trombonist og saxofonist, og publikum fulgte opp bandets herlige energi gjennom hele konserten. Det er ikke noe tvil om at jentene i bandet elsker å spille live, og at folk er minst like glad i å høre på. Bergen by leverte virkelig sterkt denne kvelden, og det er stor sannsynlighet for at Razika igjen blir å finne på en av scenene i Ås. 

Foto: Espen Mikkelborg, Henrik Aulie Søvik and Johanne Grøndahl Klausen

I forkant av konserten ble det gjort et lite intervju med bandet:

Hvordan har feiringen av 10-årsjubileumet vært så langt?
- Feiringen har stort sett gått i å spille konserter, men det har vært litt varierende oppmøte. Vi håper UKA i Ås blir en stor opptur med mye folk og god stemning som det var da vi spilte her i 2013. Da spilte vi i Halvors Hybel og «det må ha vært en eller annen form for utkledningsfest, folk hadde kledd seg ut som gardister (røde vester) eller noe». Vi avslutter selvfølgelig turneen på hjemmebane i Bergen!

Foto: Henrik Aulie Søvik

Foto: Henrik Aulie Søvik

Etter 10 år som band, hva vil dere si er den største forskjellen på Razika anno 2016 vs 2006?
- Den aller største og kanskje viktigste forskjellen er at vi nå kan spille på instrumentene våre, i motsetning til startfasen da vi ikke kunne noe. På det mer menneskelige planet har vi fått mye mer selvtillit og tro på at det vi leverer faktisk er bra. Paradoksalt nok har vi med voksende selvtillit blitt mindre og mindre «cocky». Vi tror ikke lenger at vi er «verdens beste band», og det lever vi fint med. Strømmingens tidsalder gjør at platesalg er mindre og mindre lønnsomt, noe som tvinger oss ut på landeveien for å gjøre konserter, men det gir oss jo muligheten til å lettere nå ut til folk. Hvem bruker vel Myspace nå lenger?

Foto: Henrik Aulie Søvik

Foto: Henrik Aulie Søvik

Historien er full av band som blir ødelagt av krangling, men dere står fortsatt sammen i tykt og tynt?
- Først og fremst er vi veldig gode venner og har vært det helt siden barneskolen. Selvfølgelig krangler vi som alle andre, men vennskapet vårt er mye sterkere enn bandet. Det hender også ofte at det oppstår kreative uenigheter rundt musikken, men dette pleier også gå seg til. Det å gi seg selv pauser fra hverandre bidrar også til å rense klimaet hvis humøret går litt på tomgang. Selv om vi tilbringer ca. 200 døgn i året sammen, driver vi også med andre ting. Flere av oss studerer i Bergen, mens andre jobber eller driver med frivillig arbeid.

Foto: Henrik Aulie Søvik

Foto: Henrik Aulie Søvik

Har dere noen musikalske forbilder?
- Bergensbandet «The aller værste!» er nok de vi ser mest av oss selv i. Et punkband som sparket oppover i samfunnet. Ellers er vi fan av alt fra Arctic Monkeys til Rihanna.

Foto: Henrik Aulie Søvik

Foto: Henrik Aulie Søvik

Dere har tatt noen standpunkt i ulike politiske saker, føler dere dette som en naturlig konsekvens av det å spille i et punk/rockeband?
 - Uten å ha noen klar partipolitisk tilhørighet stiller vi ofte opp i demonstrasjonstog, i tillegg til at vi skriver tekster som reflekterer tingenes tilstand i samfunnet. Som et rent jenteband har vi møtt en del fordommer opp igjennom karrieren og som hardbarka feminister er dette selvfølgelig en av kampene vi kjemper.
 

Foto: Henrik Aulie Søvik

Foto: Henrik Aulie Søvik

Hva slags ettermæle håper dere på å oppnå i norsk musikkhistorie?
- Først og fremst ønsker vi å bli sett på som et tøft og hardtarbeidende rockeband. Vi hadde heller ikke takket nei til å få en spellemannspris, i kraft av at vi er ett jenteband, men i konkurranse med alle andre. Det med spellemannspris og jenteband har blitt litt betent i det siste, men først og fremst er vi stolt av hva vi har fått til og hvor lang vi har kommet!

Foto: Henrik Aulie Søvik

Foto: Henrik Aulie Søvik

Tekst og intervju: Jon Eskild Mostue Sæthe